De har møtt hverandre før, Pål Prestrud ved klimaforskningsinstituttet CICERO og fagredaktør Erik Tunstad i forskning.no. Først og fremst i spaltene på nettstedet forskning.no. Om vi noen gang har hatt en eksplosjonsartet klimadebatt, så var det der.

Det begynte for vel tre år siden da nettstedet publiserte en artikkelserie om klima. Flere forskere, blant andre Prestrud, svarte med innlegg som hevdet at forskning.no sporet av og fokuserte feil.

forskning.no presenterte blant annet forskere som Prestrud mente ikke har særlig betydning for den viktigste delen av klimadebatten.

Dette utløste en heftig debatt om hva og hvem man kan stole på innenfor klimaforskningen. «Tendensiøst og unyansert,» har Prestrud kalt oppslagene på forskning.no, mens Tunstad i ettertid har karakterisert noen av forskerinnleggene som «hets» og «faglige ballespark».

I dag sitter Erik Tunstad og Pål Prestrud ved samme bord for å snakke om saken.

Bladet Forskning: Hvordan bidrar dere til klimadebatten?

Prestrud: Jeg er en formidler av forskningsbasert kunnskap. Det ligger i mandatet til CICERO at vi både skal drive forskning og formidling. Men det er ikke alltid lett. Skal vi ut i mediene, må vi forenkle og snakke i overskrifter, samtidig som vi ønsker å ta hensyn til forskningens natur ved å vise forbehold og usikkerhet.

Tunstad: Formidling er sentralt for meg også. Men i tillegg behandler jeg stoffet journalistisk. Jeg filtrerer og tolker og fremstiller stoffet ved hjelp av det settet virkemidler en journalist har til rådighet. Men jeg føler meg ikke bundet til å formidle kun hovedstrømmen innenfor et forskningsfelt.

Det er like interessant å vise svakheter og trekke fram alternative synsvinkler og påstander.

Bladet Forskning: Noen mener at journalistikkens krav til spissing og vinkling er uforenlig med forskningens krav om nyanser og forbehold?

Tunstad: Nei. Som Prestrud sa, bruker han også forenklinger og i prinsippet de samme «triksene» som journalister bruker. For forskning.no er det viktig å vise fram forbehold og at forskning er en prosess uten varige sannheter. Forskning handler om å rive ned og bygge opp.

Kan du ikke bli Einstein selv, må du i alle fall sørge for at naboen ikke blir det. Dette er det viktig for en journalist å gripe tak i.

Prestrud: Jeg vil påstå at mange av de beste formidlere av forskning er forskere selv. En forsker som er interessert i formidling og elsker faget sitt, klarer ofte å gjøre det interessant. Men det er stor forskjell på debattkulturen i de ulike fagmiljøene. Det er helt klart samfunnsviterne som ytrer seg mest i avisene.

I klimadebatten burde flere naturvitere bruke sin kunnskap i den offentlige debatten. Det er viktig å formidle hva det er enighet om blant forskere, men det er også viktig å løfte fram motforestillingene. Det mener jeg skjer i økende grad.

Tunstad: Jeg er helt uenig i at Prestrud & Co. har klart å løfte fram motforestillingene. Én holdning som preger debatten, er at vi står foran en potensiell klimakatastrofe. Det er et unyansert syn.

Jeg vet om mennesker som bor ved sjøen, som i dag tror de må flytte fordi havet skal stige flere meter i årene som kommer. Jeg skal ikke påstå at det er Prestrud som har gitt dem det inntrykket, men at slike ting fester seg blant folk, er skremmende.

Bladet Forskning: Klimadebatten i mediene er ofte kaotisk og motstridende. Er det rart at publikum ofte tror at dette kan vi ikke vite noe sikkert om?

Prestrud: Et problem er at vi i for liten grad har fått fram hva kjernen i klimadebatten handler om. Ytterst på den ene fløyen finner man forskere som står hardt på at krisen er nær, og at den er menneskeskapt.

På den andre ytterfløyen finnes forskere som mener at dagens debatt er irrelevant, og at klimaendringer skyldes naturlige svingninger.

Et sted mellom disse ytterpunktene befinner de fleste av det jeg vil kalle seriøse forskere seg. Her er det høy grad av konsensus om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.

Diskusjonene her går først og fremst på hvor stor den menneskeskapte komponenten er. Dette kommer for eksempel til uttrykk i FNs klimapanel.

Men mediene liker saker som ligger på ytterfløyene. De ekstreme tilfellene blåses opp og gis uforholdsmessig stor oppmerksomhet. Dette er et av ankepunktene mine mot forskning.no.

Tunstad: For det første vil jeg sette spørsmålstegn ved hva den konsensusen går ut på. For det andre stempler du en del velansette og seriøse forskere som befinner seg utenfor hovedstrømmen, som ekstremister. Vi får ofte inn innlegg fra virkelige ekstremister. Dem sender vi i retur.

Det har ikke vært noen mediedebatt i Norge om klima før forskning.no dro den i gang høsten 2003. Det er riktig at vi har trukket fram forskere på sidelinjen i forhold til det du kaller konsensus. Jeg synes det er et journalistisk poeng å gi dem oppmerksomhet, nettopp fordi de kaster et annet lys over diskusjonen i sentrum.

Prestrud: Jeg har ikke brukt begrepet «ekstremister» eller stemplet noen forskere som useriøse. Men journalister er i for stor grad interessert i ytterpunktene.

Det finnes så å si ikke aktive klimaforskere i dag som benekter at det ligger en menneskeskapt komponent bak den klimaendringen vi står foran. Det sier også de forskerne som dere trakk fram fra sidelinjen.

Tunstad: Etter at vi startet vår serie med klimaartikler, kom det raskt reaksjoner fra norske klimaforskere. Responsen var temmelig kontant og langt mer aggressiv enn det vi hadde ventet. Vi fikk mye pepper, også fra Prestrud. Det må da være uttrykk for at vi tråkket på ømme tær?

Prestrud: Dette er uredelig. Jeg angrep ikke forskning.no fordi dere tok opp saken. Jeg reagerte fordi du kom med påstander som indirekte hevdet at alle klimaforskere som har levert premisser til den politikken som føres, fusker i faget. Det mener jeg er en avsporing av debatten. Vi forventet en mer nyansert fremstilling.

Tunstad: Jeg har aldri beskyldt noen for forskningsfusk! Prestrud har ofte sagt at han ønsker debatten velkommen. Hvis man finleser debatten, finner man en del interessante innvendinger. Vi blir blant annet spurt om hva slags motiver vi har for å kjøre disse sakene, hvilken hemmelig agenda jeg har, ja om det nærmest er et korstog vi driver.

Bladet Forskning: Men forskning.no har jo gått iøynefallende tungt inn i debatten?

Tunstad: Vi har ikke gått tungt inn i debatten - vi har tatt den opp! Vi har tatt opp mange andre debatter også, uten at noen har beskyldt meg for å ha skjulte motiver. Men den eneste debatten det tydeligvis ikke er lov til å ta opp i Norge, er klimadebatten. Mener du at det var ulovlig for oss å ta opp debatten?

Prestrud: Nei, men jeg savner nyanser. Hvorfor intervjuet dere ikke lederen for FNs klimapanel da han var her i høst? Jeg skulle gjerne sett at forskning.nos egenproduserte stoff gikk inn i kjernen av klimadebatten, og tonet ned de ekstreme ytterpunktene.

Den eneste gangen jeg har sett en artikkel om FNs klimapanel på forskning.no de siste 2-3 årene, var da et av medlemmene gikk av i protest. Da var det noe konfliktstoff å gripe tak i.

Bladet Forskning: Den viktigste delen av debatten foregår i sentrum?

Prestrud: Det blir vel kjedelig for pressen, som tiltrekkes av spenninger. Men selv om det finnes en stor grad av konsensus blant forskerne som stiller seg bak Klimapanelet, betyr ikke det at det ikke finnes faglige brytninger og diskusjoner.

Jeg forventer ikke at tabloidpressen skal kunne plukke opp dette, men det burde la seg gjøre i medier som forskning.no.

Bladet Forskning: Kan det skyldes at forskerne ikke klarer å formidle innholdet i den faglige diskusjonen på en interessant måte?

Prestrud: Mange vegrer seg for å gå ut i mediene, av frykt for å skade sin integritet som forsker. Men jeg skulle ønske flere forskere ville bruke sin kunnskap i offentligheten på den måten.

Bladet Forskning: Hvis dere skulle heve blikket - har vi en god klimadebatt i norske medier?

Tunstad: Jeg synes ikke mediene fører noen god klimadebatt, eller har noen god klimadekning. Veldig få journalister har satt seg inn i materien, og mange av dem som skriver, reproduserer bare FNs klimapanels offisielle linje, uten å ta inn over seg den usikkerheten som er forbundet med alle klimaprognoser, og uten å referere den variasjon av meninger som finnes blant forskerne.

I tillegg har mediene en tendens til å krisemaksimere og smøre tykt på. Vi går fra krise til katastrofe. Det er her jeg skulle ønske klimaforskere som Prestrud gjorde en enda større innsats for å dempe påstandene.

forskning.no

forskning.no sendte for mer enn to år siden en invitasjon til de norske klimainstitusjonene om å bli med på et samarbeid der målet var å lage oversiktsartikler og animasjoner som beskrev hva klimasaken egentlig går ut på. Flere lovet å svare seriøst på henvendelsen, men vi har ennå ikke hørt noe.

Og forskning.no har heller ikke fulgt opp. For etter den voldsomme reaksjonen vi fikk fra fagmiljøet fordi vi forsøkte å drive journalstikk på klima i Norge, har vi begrenset dekningen.

Dette er vi ikke stolte av, men presset fra sinte klimaforskere ble så ubehagelig for at vi altså trakk oss litt tilbake. Nå har det imidlertid gått litt tid, og vi starter nå opp igjen der vi slapp.

Prestrud: Kvaliteten på debatten er høyst variabel. Noen av debattprogrammene på norsk TV har vært elendige, hovedsakelig fordi journalistene har manglet kunnskap. Svært sjelden ser vi innsiktsfulle kommentarer, bakgrunnsartikler eller innslag lagd av norske journalister.

Heldigvis ser vi at interessen og kunnskapene øker. Journalister spesialiserer seg på økonomi, sport, kultur og så videre, så hvorfor ikke på klima og miljø?

Bladet Forskning: I sin nyttårstale kaller statsministeren CO2-fangst for et norsk «månelandingsprosjekt». Hvordan reagerer dere på det?

Tunstad: Når statsministeren snakker om miljø, penser han automatisk inn på klima. Det samme gjorde Aftenposten i sin miljøoppsummering for 2006. Men verdens miljø er i dag inne i en svært farlig situasjon, en utryddelseskatastrofe som slett ikke skyldes klimaforandringer, men habitatsødeleggelser, innføring av fremmede arter og forurensning.

Går det så ille som forskerne tror, vil mer enn en million dyrearter forsvinne i løpet av dette århundret.

Hvis vi ikke handler nå - det er ennå ikke for sent - kan vi havne i den situasjonen at det knapt er en art igjen som klimakatastrofen kan ta livet av, dersom den kommer om en hundre års tid.

Det er på dette grunnlaget jeg hevder at klimadebatten er for snever - og faktisk truer livet på jorden. Fokuserer vi kun på klimaet, kan verden gå til helvete uten at vi oppdager det. Vi må derfor ha en videre debatt, en handlingsorientert og internasjonal miljødebatt, og ikke bare snakke om klima og CO2.

Prestrud: Biodiversitet er egentlig mitt faglige utgangspunkt, så her har vi felles interesser. Men jeg kan ikke se at klimasaken har tatt kvelertak på de andre temaene i mediene. Jeg tror heller klimasaken har vært med på å hjelpe fram en bredere miljødebatt. Vi kan ikke se disse faktorene isolert fra hverandre.

Bladet Forskning: Hvordan kan vi få en bedre klimadebatt?

Prestrud: En grunnleggende forutsetning er at både politikere, journalister og allmennheten for øvrig skjønner hva problemene handler om. Både forskerens og journalistens jobb er viktig her.

Tunstad: Det forutsetter at naturvitenskapelige forskerne tør å komme på banen som samfunnsdebattanter.

Jeg er veldig for at forskere forlater laboratoriet og melder seg på i den offentlige debatten. Men når de gjør det, må de forstå at de er debattanter på lik linje med alle andre. De må tåle å bli motsagt.