Forestillingen om at kvinner rømmer fra gårdene og at jordbruk hovedsakelig drives av menn, slår sprekker. Kvinnene har funnet nye måter å livberge seg på - på landet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Familiebruket i Norge er nesten avviklet. Jordbrukene er blitt én-personbedrifter og drives i hovedsak av menn.
Kvinnene rømmer fra gårdene, flytter til byen for å få seg jobb. Ungkarsfestivaler har dukket opp, og det annet kjønn fra andre trakter blir busset til arrangementene.
Undersøkelser gjort ved Senter for bygdeforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) slår sprekker i vår oppfatning om den enslige, mannlige jordbrukeren:
Familiebruket i Norge er nå i ferd med å ta seg opp. En annen måte å utnytte gård og bygninger på, begynner å bli populær. Og kvinnene står i bresjen for aktiviteten, som kalles for grønn omsorg, men helst skal bære navnet “Inn på tunet”.
Vil ut i naturen
“Inn på tunet” er et velferdstilbud rettet mot personer med psykisk utviklingshemming, barnehagebarn, skolebarn, barnevernsbarn, demente, personer med psykiske lidelser og rusmisbrukere og kriminelle i ettervern.
Over 400 gårder i Norge driver “Inn på tunet”-aktivitet, og de ulike gruppene strømmer til tunene for å være med på å stelle dyr og planter, drifte skogen, pleie kulturlandskapet, og vedlikeholde maskiner og bygninger.
"Elsa Fjeldavli."
Det tilbys også andre aktiviteter som ikke direkte har med gårdsdriften å gjøre, som snekring, husflid, baking, tørking av urter. Tjenestene kjøpes av det offentlige, og tilbudene er oftest et samarbeid mellom gårdbruker og kommune/institusjoner.
Omsorgsbonden velutdannet
Bygdeforsker Elsa Fjeldavli forteller at to tredjedeler av gårdene som (be)driver grønn omsorg, er kvinner.
- Dette står i kontrast til ordinær gårdsdrift hvor menn oftest står som ansvarlige drivere, sier hun.
De fleste av kvinnene har en ektefelle eller samboer som driver det ordinære jordbruket. Og en del kvinner oppgir å ha barn over 18 år boende på gården og som er medarbeidere i velferdsaktiviteten.
- Dette gir klare indikasjoner på at familiebruket i Norge er levende, om enn i begrenset omfang. Utviklingen av “Inn på tunet”-aktivitet kan dermed være med å bremse fraflyttingen fra bygdenorge, sier hun.
Ikke amatører
Undersøkelsen viser også at personer som har utvidet gården med velferdstjenestene, har vesentlig høyere utdanning enn de tradisjonelle bøndene. Mange er lærere eller har helse- og sosialutdanning.
- Dette avliver også myten om at det er amatører som driver grønn omsorg på gårdene.
I gjennomsnitt er det knyttet ett årsverk til hver “Inn på tunet”-gård. Fylkesmessig er de sjeldnest i Finnmark og Troms. Ellers i landet er omsorgsgårdene jevnt fordelt på fylkene, skjønt det er tettere mellom gårdene nærmere byene.
Undersøkelsen som er gjort av Elsa Fjeldavli og Torill Meistad viser at det alternative gårdsbruket nok vil øke i tiden framover. En del bønder forteller at de er interessert i å starte opp. Andre som er godt i gang oppgir at de synes å ha fått en bedre økonomi enn da de drev tradisjonelt gårdsarbeid.
