Rett plantetidspunkt og optimal etablering kan gi raskere vekst og et naturlig tettere tre, håper forsker Inger Sundheim Fløistad ved Bioforsk Plantehelse på Ås.

- Utfordringen er at planten sturer en periode etter etablering, for så å vokse for fort på slutten. Dette gir stor vekst i bredden i forhold til høyden og behov for forming av trærne.

- Vi prøver nå flere plantetidspunkt gjennom vår, sommer og høst for å se hva som gir best etablering. Formålet er å redusere omløpstiden, og dermed få et tettere tre som krever mindre beskjæring, sier hun.

Sundheim Fløistad leder et fireårig prosjekt om plantekvalitet og etablering av juletrær. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Norsk Pyntegrønt Forsøksring.

Hormonpreparat

Norske juletredyrkere har tatt til orde for å få tilbake hormonpreparatet Pomoxon.

Preparatet var tidligere godkjent til frukttynning, og til å motvirke fruktfall i eple og pære, men er ikke lengre tillatt i Norge.

Danske juletredyrkere får derimot bruke det, og kan dermed regulere veksten kjemisk.

En høy andel salgbare trær av god kvalitet er avgjørende for økonomien i juletredyrking.

I Norge må produsentene bruke mekaniske metoder til forming av trærne, og dette blir mer arbeidskrevende og fordyrende.

Mekanisk regulering vil si beskjæring av skudd og grener, eventuelt i tillegg til at selve veksten dempes ved å såre toppskudd slik at saftstrømmen til den nye toppen brytes og veksten begrenses.

Plantetidspunkt

Dyrking av juletrær er en næring i vekst i Norge. Trærne dyrkes i plantasjer, med en omløpstid på 8-12 år avhengig av treslag og voksested.

Plantene som settes ut er som regel pluggplanter. Det betyr at planterøttene er bedre beskyttet mot uttørking ved utplanting. Planting skjer som regel i mai, og nå vil forskerne finne ut om andre plantetidspunkter kan gi bedre etablering.

- Vi prøver å gjøre noen grep for å bli kvitt stureperioden, og har en idé om at planting om sommeren i varm jord kan være mest optimalt.

- Undersøkelser fra Danmark og Finland tyder på det, hvor finnene har prøvd det ut på skogsplanting, mens man i Danmark har gjort noen enkle undersøkelser og praktiske feltforsøk på juletre.

Feltforsøk

Sundheim Fløistad forteller at de gjennom prosjektet registrerer vekst gjennom høyde, bredde og antall knopper, samt at fargeutvikling, rotutvikling og herdighet i forhold til innvintring følges.

Forsøkene gjøres med Nordmannsedelgran og Fjelledelgran med felt på Ås, Lier og Særheim. Plantingene skjer med jevne mellomrom fra april til slutten av august, og det er satt ut 1 200 av hvert treslag i år. Neste år blir det et tilsvarende opplegg.

-Det er først neste år at vi kan vente å se noen effekter av behandlingene. I år var mye av veksten i plantene bestemt ut i fra dyrkingsforholdene i planteskolen, sier Fløistad.

Ett av feltene ligger ved Bioforsk Vest Særheim på Jæren. Her har forsker Hans Martin Hanslin et annet prosjekt på gjødsling av småplanter, mens Bioforsk Plantehelse i år avslutter et tredje juletreprosjekt som går på soppsjukdommer.

Ny kultur

-Juletreproduksjon er en ny kultur innen norsk landbruk. Men det har blitt en profesjonell næring som driver på en intensiv og rasjonell måte.

- Derfor er det viktig å få ned omløpstida på hvert enkelt tre, noe som også betyr mindre arbeid med skjæring eller forming av treet.

- Reduserer vi “stureperioden” vil treet raskere komme seg over grashøyde, og dermed lettere kunne konkurrere med annen vegetasjon.

- Det blir det spennende å se hvordan plantetidspunktet innvirker på veksten, og om bedre vekst i startfasen vil gi et tettere tre med mindre krav til forming, sier Sundheim Fløistad.