– Den nye typen turister bryter med måten mange er vant til å jakte og fiske på, sier Hogne Øian, forsker ved Norsk institutt for naturforskning.

For mange nordmenn har disse aktivitetene tradisjonelt handlet om høsting.

– Så kommer det turister som i liten eller ingen grad legger vekt på fisk som mat, og en del oppfatter det slik at forvaltningsreglene tilpasses disse nye turistene, sier Øian.

Jakt- og fisketurismen er en raskt voksende næring internasjonalt, og i Norge omsetter overnattingssteder, båtutleiere og grunneiere for flere hundre millioner kroner årlig. Satsingen på utmarksturisme øker, herunder jakt og fiske.

Når de nye jegerne og fiskerne møter dem som har vært i området hele eller store deler av livet, er det ikke nødvendigvis et hjertelig møte. Et prosjekt finansiert av Forskningsrådet har studert potensialet for interessekonflikter og konflikter når jakt og sportsfiske kommersialiseres.

«Slik skal det være»

– Tiden da jakt og fiske var et økonomisk bidrag til familier er over. Likevel finnes det en sterk oppfatning av hvordan ting skal være. Høsting av naturen oppfattes av mange som en viktig måte å føre bygdas tradisjoner videre på, sier Øian.

Potensialet for konflikter kan ligge i at tidligere brukere av en ressurs stenges ute, eller ressursen blir mindre attraktiv for dem. Kommersialisering av jakt og fiske kan også støte mot kulturelle forhold, slik som oppfatninger av lokal sedvanerett og nordiske friluftstradisjoner.

• Les også: Gutta på fisketur

Tidligere forskning har indikert at slike konflikter kan være under oppseiling, men i Norge har dette ikke tidligere vært et spesifikt forskningstema.

Øian har sammen med andre forskere undersøkt hvordan de nye turistene blir møtt i tre innlandskommuner på Østlandet, der det i hovedsak fiskes etter brunørret og harr.

I tillegg har forskerne studert områder i Nord-Troms og Finnmark samt Ammarnes i Västerbotten i Nord-Sverige.

– Det handler om identitet 

Øian og kollegaene har intervjuet fastboende fiskere og jegere, næringsdrivende, grunneiere, turister og også fiskere og jegere som har en tett tilknytning til de aktuelle kommunene på Østlandet.

Ifølge Øian er meningene om de nye turistene svært delte.

– Det er en klar ambivalens rundt kommersialiseringen som nå skjer i denne næringen. Mange ser håp i at det kan generere inntekter og arbeidsplasser. Entrepenører blir sett opp til.

– Samtidig er folk bekymret for at en økt satsning betyr mer penger i lomma på grunneiere og næringsdrivende uten tilhold i bygda. Man har en erfaring med at ressurser blir tappet fra bygdesamfunnene, sier Øian.

Ifølge forskeren opplever mange naturomgivelsene som en del av sin identitet. De kan oppleve naturen som en slags forlengelse av kulturlandskapet. Dette gjelder både fastboende og andre som har en tilknytning til stedet.

De juridiske eiendomsforholdene i skogen og på fjellet er mindre synlige enn i innmarka, og mange later til å ha en implisitt forståelse av at vilt og fisk er en del av landskapet som hører bygda til.

– Selv om folk anerkjenner grunneiernes rettigheter, ser det ut til at mange likevel opplever det som om de har en førsterett til bygdas naturressurser. Argumentene som brukes kan være annerledes, men jeg tror skepsisen til turistene i stor grad handler om denne identitets- og eierskapsfølelsen, sier han.

Kan dempe konflikter

Øian mener at resultatene fra prosjektet bør få betydning for hvordan det tenkes om jakt- og fiskeforvaltningen, og ikke minst for hvordan endringer kommuniseres.

– Det er nok vanskelig å forandre på politikken i seg selv, men når endringer og nye regler skal kommuniseres, bør man ta hensyn til hvordan folk opplever det som skjer.

– I minst ett av de tilfellene vi har sett på der fluefiskersoner er blitt etablert, har kommunikasjonen til de fastboende vært dårlig. Dette har nok fått betydning for hvordan fluefiskersonene – og turistene – blir oppfattet, sier Øian.

Næringsutvikling påvirker sosialt liv

Forskerne har også sett på områder lenger nord i Skandinavia.

I Nord-Troms og Vest-Finnmark har de studert hvordan lokalt fiske og fritidsfiske er flettet inn i sosialt liv, slektskap, naboskap og vennskap, og hvordan næringsutvikling påvirker disse relasjonene og den lokale kulturen.

De har også studert hvordan lokal kunnskap om gode fiskesteder blir en ressurs som forvaltes strategisk.

Lenger øst i Finnmark har forskerne funnet at jaktguider og kunder underkommuniserer den kommersielle delen av jaktvirksomheten.

En mulig årsak kan være at mange fortsatt oppfatter norsk jakttradisjon som en ikke-kommersiell aktivitet som blir ødelagt hvis den kommersialiseres for mye.