Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Håndtering av slakteavfall og andre kilder til mat kan trolig bidra til å begrense blant annet rødrevens utbredelse og tetthet, og føre til at den forsyner seg mindre av annet småvilt, som skogsfugl og ryper.(Foto: Aina Bye)
Slakteavfall fra jakt skaper trøbbel for skogsfuglene
I Lierne i Trøndelag har de klart å snu trenden. Her er det mer skogsfugl enn på lenge.
Gjennom et stort dugnadsarbeid har engasjerte elgjegere i Lierne kommune i Trøndelag klart å fjerne hele 18 tonn med slakteavfall over fire jaktsesonger.
Dette utgjør omtrent en fjerdedel av slakteavfallet i skogen i kommunen.
Jegerne ønsket å gjøre noe med årsakene til at smårovvilt og kråkefugl øker i antall, særlig med tanke på slakteavfall og påkjørt vilt, men også kommunens håndtering av matrester og søppel.
Mye mennesker gir mer mat
– Menneskelig aktivitet kan gi lettere tilgang på mat og dermed føre til høyere tetthet av åtseletere. Flere nyere studier dokumenterer økt nærvær av rødrev og kråkefugl der det er mye matavfall, som langs veier og i hyttefelt.
– Kadaver og slakteavfall bidrar også til å opprettholde tette bestander av smårovvilt og kråkefugl, sier forsker Lars Rød-Eriksen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Det ble for eksempel beregnet å være tolv kilo slakteavfall etter elg tilgjengelig per kvadratkilometer om høsten i gamle Nord-Trøndelag fylke, sier universitetslektor Bjørn Roar Hagen ved Nord Universitet.
I Lierne ble det innsamlete slakteavfallet gjenbrukt som åte i jakttida. Åtene ble fulgt opp aktivt hele jaktsesongen, for ikke å fungere som en «fôringsstasjon».
En bevisst håndtering av slakteavfall og andre kilder til mat kan trolig bidra til å begrense utbredelse og tetthet av det forskerne kaller generalist-artene .
Det kan føre til at disse dyrene forsyner seg mindre av annet småvilt, som skogsfugl og ryper.
En generalist er en art som utnytter et bredt spektrum av ressurser som blant annet mat og tilholdssted, i motsetning til en spesialist. Generalistarter vil også ha større mulighet til å tilpasse seg leveområder som er påvirket av mennesker.
Mer hønsefugl å jakte på
For skogsfugl er estimatet det høyeste som er registrert i de elleve siste jaktsesongene i Lierne, og de to siste sesongene har jaktutbyttet på lirype økt.
– Vi har gode takseringsdata for lirype, og det er ingen tvil om at bestanden har økt i perioden etter at prosjektet startet. I fellingsstatistikken ser vi også en markert økning i uttaket av skogsfugl i Lierne fra nest siste til siste jaktsesong, sier Rød-Eriksen.
Generelt synes økningen av hønsefugl å være større i Lierne sammenliknet med tilsvarende statistikk for nabokommunene. Dette samsvarer med at forekomsten av rødrev og mår har gått ned i samme tidsperiode.
Det er verdt å merke seg at nabokommunene ikke har observert tilsvarende nedgang.
Engasjerte yngre jegere
Jakt i Lierne-prosjektet har også motivert folk i bygda til mer jakt på smårovvilt som rødrev, mår, mink, røyskatt og grevling, og kråkefugl som kråke og ravn.
Annonse
Det har skjedd ved at initiativtaker Fjellstyret i Lierne har arrangert jaktkurs.
Mange ulike jaktformer er benyttet, og gamle fangsttradisjoner er tatt opp igjen.
Antall jegere som jaktet på smårovvilt, gikk betydelig opp gjennom prosjektperioden, og mange yngre har også engasjert seg.
Jaktuttaket tok seg opp mye gjennom prosjektperioden 2014–2019 og særlig for mår, mink og røyskatt – og ikke minst for kråke – mens uttaket av rødrev jevnt over var høyt fra før.
– Vi har forsøkt å evaluere effekter av jakt på smårovvilt ved hjelp av flere metoder. Systematisk snøsporing tyder på en generell nedgang i forekomsten av rødrev og mår i skogen. Det har vi til en viss grad fått bekreftet ved å bruke viltkamera.
– Snøsporing ser faktisk ut til å være en mer pålitelig metode enn viltkamera for å overvåke hvordan forekomsten av ulike arter endrer seg, sier seniorforsker Nina E. Eide i NINA.
– I områder med hardt jakttrykk kan rødreven utvikle åte-skepsis som gjør at de skyr kamera som er satt opp på åte.
Hun forteller at systematisk innsamling av DNA ser ut til å være den beste måten å måle effekter av økt jaktuttak på, fordi den kan brukes til å beregne faktiske bestandstettheter.
– Det er imidlertid kostbart og krever betydelig feltinnsats, legger Eide til.
Oppfordrer til nasjonal dugnad
Jakt i Lierne-prosjektet ble initiert av Fjellstyret i Lierne i 2014. Prosjektet viser at det er mulig å motivere til en ekstra jaktinnsats lokalt.
– Blant annet har innsamling av slakteavfall for gjenbruk som åte vært et populært tiltak, og det har bidratt til et bredt engasjement rundt den lokale småviltforvaltningen, sier prosjektleder i Jakt i Lierne, Nils Vidar Bratlandsmo.
Annonse
Han legger til at tiltaket krever relativt lite tilrettelegging og oppfordrer til en nasjonal dugnad.
Prosjektet har også utviklet seg til et solid forvaltnings- og forskningssamarbeid mellom Fjellstyret i Lierne, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Nord Universitet.
NINA og Nord har dratt stor nytte av det lokale engasjementet i prosjektet, særlig med tanke på å høste data som kan brukes til å få svar på mange faglige spørsmål.
Forskerne har imidlertid ikke grunnlag for å konkludere endelig rundt at økt uttak av smårovvilt og kråkefugl gir mer hønsefugl. De håper på å få til en videreføring av prosjektet for å få bekreftet tendensene som hittil er observert.
Hønsefuglportalen
I august hvert år takseres det ved hjelp av stående fuglehunder ryper og skogsfugl langs forhåndsdefinerte takseringslinjer over hele landet.
I Hønsefuglportalen registreres og lagres det aller meste av innsamlet data.
