I fjor måtte elgene livnære seg unormalt lenge på vinterens kvister, og den korte våren ble raskt avløst av en historisk tørkesommer som sørget for lite næring til dyrene.

Elgkalvene hadde derfor uvanlig lave vekter, og vil ifølge forskerne selv produsere små dyr livet ut. De mener at det kan det være god forvaltning å dreie mer av årets avskyting mot halvannet-åringene.

NIBIO har på oppdrag av Gjøvik kommune og Gjøvik bestandsplanområde utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2007, 2012 og 2018, for å kunne si noe om utvikling i beitetilbud og beitepress.

– I fjor fant vi et unormalt høyt beitepress sammenlignet med tidligere år, forteller NIBIO-forsker Hilde Karine Wam.

Hun sier at spesielt bjørka var beitet mer enn normalt, ikke bare på vinterkvisten, men også på forsommerens løv. Gjøvik er et område som har mye rogn å tilby elgene. I busksjiktet foretrekker elgen rogn der dette er tilgjengelig, fremfor for eksempel bjørk. Likevel kan bjørk utgjøre store deler av dietten, fordi den er mest tilgjengelig.

– Jo mindre elgene får tilgang til av de mest foretrukne plantene, for eksempel store snømengder eller hard beiting, dess mer beiter de på bjørk, forklarer hun.

Sammenheng mellom vinterforhold og kalvvekt

– Elgen er spesialist på å utnytte kvist som beite, men dette er ikke et produksjonsfôr, forteller Wam.

For å kunne bære fram kalv med god fødselsvekt er elgkua avhengig av at våren kommer med ny plantevekst i rett tid. Sen snøsmelting og sen vår gjør at elgene må stå for lenge på vinterens magre kvistbeite.

– Nesten all fostervekst skjer i siste tredjedel av drektigheten, noe som for elgens del betyr perioden fra mars til mai. Dersom levekårene på denne tida er tøffere enn normalen vil det ubønnhørlig svekke elgkalvenes fødselsvekt, sier forskeren.

Over store deler av Sør-Norge ble senvinteren 2017-2018 både ekstra lang og ekstra snørik, noe som skulle vise seg å få konsekvenser.

Forsommeren byr på viktig mat

– For elgen er særlig forsommeren viktig for ernæringen, forteller professor emeritus Olav Hjeljord ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han forklarer at plantene da har lavt innhold av trevler og forsvarsstoffer, som gjør at de er lette å fordøye. Derfor gir en tidlig vår med langsom overgang til en passe varm og passe fuktig forsommer det beste beitet.

Om det blir for varmt og tørt på forsommeren, modnes vegetasjonen tidlig og den kjemiske sammensetningen i plantene blir mindre gunstig for elgen. I et slikt klima produserer naturen langt mindre beiteplanter.

– Forsommeren 2018 i Sør-Norge var katastrofal i så måte, sier Hjeljord.

Svekket årsklasse av elgkalver

– Samtlige regioner i Sør-Norge hadde en markant nedgang i kalvvekter i 2018, forteller forsker Erling Johan Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Kalvene var fem-seks kilo lettere høsten 2018 enn i de fem foregående årene, 2013 til 2017. Vanlig avvik i vekt på kalvene fra år til år i disse regionene varierer mellom pluss minus 1,4 kilo. Så avviket på mange kilo ned var stort.

Forskeren tror 2018-årgangen av elgkalver i Sør-Norge vil forbli svakere produksjonsdyr livet ut.

Solberg forklarer at en elgku i Sør-Norge skal bli kjønnsmoden som 1,5-åring må hun vanligvis oppnå en slaktevekt på minst 120 kilo før brunsten. Svært få av kukalvene som ble født i fjor har mulighet til å nå slike vekter i år. Kanskje oppnår de heller ikke tilstrekkelig kroppsvekt til å bli kjønnsmodne i 2020.

Når det kommer en hel årgang dyr med uvanlig lav eller høy vekt gjennom store deler av livet, så sier forskerne at været har skapt en kohorteffekt, en årsklasseeffekt.

– Å opprettholde normalvekter på storviltet er ikke bare viktig for produksjon av kalv, men også for individenes generelle helse, legger Wam til. En fysiologisk dårlig start på livet kan gjøre dyrene mer utsatt for sykdom, og de har mindre å stille opp med i møte med rovdyr og tøffe vintre.

Mulighet for økt avskytning

– Dersom forvaltningen ønsker å ha færrest mulig dyr med uvanlig lave vekter i bestanden, fremstår det fornuftig å ta ut de fleste elgkalvene fra 2018, sier Olav Hjeljord.

Naturen har i noe grad allerede gjort dette da ikke bare slaktevektene, men også antall kalv sett per ku var lavere høsten 2018. I snitt var dette tallet 15 prosent lavere enn i perioden 2013-2017.

– Om noen vil ta ut flere enn det naturen har gjort, er neste mulighet å øke avskytingen av halvannet-åringer under jakta i 2019, sier han.

Kvoteutsteder kan legge til rette for dette. Deretter blir det opp til hvert enkelt jaktlag å få gjennomført det i praksis.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIBIO?

Norge mangler god gravjord. Det kan fort bli et problem

Å brenne kystlyngen gir mindre brannfare på sikt

Hester trenger ikke påkledning i vårsola