Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Hvorfor er kvinners hår så viktig i religionene?

SPØR EN FORSKER: Jo mer konservativ, jo flere regler for kvinners hår.

Kvinners hår skal dekkes til, helt eller delvis. Håret skal flettes eller ikke flettes. Det skal være langt eller fritt fram. Ulike religioner har ulik praksis.

(Foto: Evdokimov Maxim / Shutterstock / NTB)

Nina Kristiansen journalist

Publisert 02.02.2025 - 00:01

I mange religioner og kulturer har kvinners hår fått stor symbolsk betydning. Håret blir knyttet til verdighet, ærbarhet eller hellighet, ifølge Torstein Try. Han er førsteamanuensis på Ansgar Høyskole.

I kristendommen refereres det særlig til et brev Paulus skrev for 2.000 år siden til en menighet i den greske byen Korint.

Der skriver Paulus at det er skam for kvinner å ikke bruke hodeplagg når de ber. Kvinner skal heller ikke klippe seg, for langt hår er kvinnens slør.

Dette har blitt tolket på ulike måter.

Torstein Try er førsteamanuensis i interkulturelle studier.

Beskjedne, normale og ujålete

– I datidens tradisjon ble dette tolket som et tegn på ære. Hårets rolle knyttes til ideer om et beskjedent ytre uttrykk og respekt for Gud, forklarer Torstein Try.

Allison Murray forsker på kjønn og religion ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo.

– Regler og praksis for hår kommer både fra religiøse skrifter og fra kulturen religionene vokste ut av, sier hun.

I Romerriket, da Paulus levde, hadde kvinner langt hår og menn kort hår.

– Han kan ha ment at kristne skulle ha håret på samme måte, at de ikke skulle bryte med normene, sier Murray.

I et annet brev skriver Paulus at kvinner ikke bør gå med flettet hår, smykker og dyre klær.

– Kristne skulle være ujålete, sier Murray.

I kirken med skaut

Bibelversene til Paulus har også blitt tolket som helt spesifikke regler for hår og klær.

– De har bidratt til ulike tradisjoner der kvinner dekker håret i religiøse sammenhenger, spesielt innenfor mer konservative kristne samfunn, sier Try.

Også i Norge dekket kvinner håret fram til begynnelsen på 1900-tallet. Unge jenter kunne vise håret, men når de ble gift, var det på med skautet, ifølge SNL.

Mange kristne kvinner fortsatte å bruke skautet i kirken, men i dag er dette sjeldent.

– I noen innvandrergrupper, for eksempel blant etiopisk og eritreisk ortodokse kristne, er det vanlig å se at kvinnene dekker til hodet på gudstjenestene. Man kan også se det i katolske forsamlinger, sier Try.

I Norge var det vanlig for kvinner å dekke til håret i kirken.

Tydelige kjønn

Murray forsker på dagens konservative kristne kirkesamfunn i USA og Canada. De spenner over pinsevenner, metodister, baptister, katolikker og uavhengige menigheter. Og utgjør rundt 25 prosent av befolkningen.

– De konservative kvinnene kler seg feminint, med langt hår og litt sminke, for å markere avstand til feminismen, sier Murray.

– De tror at alle feminister går uten BH, har blått hår og har avvist sin kvinnelighet. Derfor vil de understreke at det er to kjønn, slik de mener Gud har skapt oss, sier Murray.

I sin første dag på jobb signerte Donald Trump en presidentordre om at nå skal bare to kjønn anerkjennes av myndighetene.

– Det er et signal til de evangeliske kirkesamfunnene som støttet ham, sier Murray.

Disse kirkene har ikke regler for frisyrer og lengden på håret.

– Men de sier at en kone skal ha håret slik mannen hennes liker det. De fleste mennene i disse miljøene vil si at de liker kvinner med langt, feminint hår, sier Murray.

Evangeliske ledere ber for at Donald Trump skal få framgang.

Når praksis blir teologi

Reglene om hår oppstår av andre grunner enn bibelvers.

Allison Murray er fra Canada, der det er mange mennonitter. De er konservative protestanter.

– På 1800-tallet kledde de seg for det meste som alle andre. Alle kvinner brukte hodeplagg og skjørt, forteller Murray.

Så endret samfunnet og moten seg. Kvinner viste fram håret. Da fikk hår og klær en teologisk betydning hos mennonittene.

– De ville ikke bli med på endringene i den verdslige kulturen. Som pasifister var de også bekymret for å miste fritaket fra militærtjenesten. Derfor var det viktig for dem å skille seg ut visuelt gjennom kvinnene, sier Murray.

Etter hvert oppsto en hard strid om hårpraksisen var kultur eller bibelsk påbud.

– Da ble det produsert mye teologi om kvinners hår med henvisning til bibelvers, sier Murray.

– Hvis du hadde spurt en mennonittkvinne på 1800-tallet om hvorfor hun bruker kyse, ville hun svart at det gjør vel alle. 100 år etterpå ville hun vist til Bibelen og sagt at det var et tegn på underkastelse til Gud, sier Murray.

Det endte med at kirken ble splittet i 1924.

I dag er det mennonitt-menigheter der kvinner fortsatt bærer kyser som på 1800-tallet, og andre som har forlatt alle regler om kvinners hår.

Først en kvinne uten skaut

Andre kirkesamfunn har gått gjennom samme endring uten konflikter.

– Noen bare bestemmer at hårregler er mer kultur enn religion, og blir mer fleksible med reglene. En dag kommer noen kvinner til kirken uten hodeplagg, og ingen kjefter på dem. Neste uke er det flere, sier Murray.

Kristne kirkesamfunn tolker Bibelens vers om hår forskjellig. Noen mener håret skal dekkes til, andre at det ikke skal klippes, mens noen mener det bare skal være lenger enn menns hår.

Slik er det i islam også. Det varierer blant muslimske grupper og land om kvinner skal dekke håret og hvor mye.

Øverst til venstre: Hijab. Håret dekkes av et skaut. Noen bruker også løstsittende plagg på resten av kroppen. Øverst til høyre: Chador. Et stort sjal som dekker hodet og kroppen. Brukes over andre klær. Nederst til venstre: Nikab. Som en chador, men ansiktet dekkes også. Nederst til høyre: Burka. Løs, lang kjole med hette som dekker øynene.

Hår henger sammen med ære

– Ifølge islamsk tradisjon er kvinners hår en del av deres ære som skal beskyttes. Dette er bakgrunnen for at mange muslimske kvinner velger å bruke hijab eller andre hodeplagg, forklarer Torstein Try.

I Al Nur 24:31 i Koranen står det at kvinner skal dekke til brystene i det offentlige rom. Bare deres nærmeste skal se hele deres skjønnhet. Men Koranen inneholder ingen direkte påbud om tildekking av hår.

– Det handler ofte mer om kulturelle uttrykk i tillegg til et religiøst aspektet, slik det er i kristendommen. Selve håret er mindre viktig enn verdien av ærbarhet og respekt i samfunnet, forteller Try.

Alice Murray er førsteamanuensis på Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo. , Hun forsker spesielt på antifeminismen i konservative kirkesamfunn i USA og Canada.

Hijab er trygghet og motstand

Ikke bare er selve tildekkingen forskjellig fra land til land. Den har også fått forskjellig betydning.

– Hvis du er kvinne i Iran der hijab er påbudt, bruker du skautet for å passe inn og holde deg trygg.

– Men bruker du hijab i Norge, så skiller du deg ut. Her kan hijab handle om identitet og motstand mot at andre skal fortelle hva du skal ha på deg og hva som undertrykker deg, sier Murray.

Skjerf, hatt eller parykk

Også i jødiske hellige skrifter er kvinners hår omtalt – og senere omdiskutert.

De konservative viser til et ritual der presten straffer en mulig utro kvinne ved å avdekke håret hennes. Det tolkes som at det normale var tildekking, ifølge MyJewishLearning.com.

Andre tekster tolkes som at tildekking av hår ikke var et religiøst påbud, men heller en standard for sømmelighet.

De fleste jødiske kvinner dekker ikke lenger til håret, bortsatt fra i de mest konservative miljøene. Der dekker kvinner håret når de gifter seg – enten hele tiden eller når de går i synagogen. Det gjør de på mange måter.

Kvinner går med hatt, lue, skjerf eller bruker parykk over sitt eget hår.

Rachel Freier er den første kvinnelige dommeren i USA fra det hasidiske jødiske samfunnet. Der skal kvinnene dekke håret. Freier velger ofte parykk for å dekke til sitt eget hår.

Hva med mennene?

Regler om hår og klesdrakt gjelder som oftest ikke mennene. Murray mener det har historiske årsaker.

Da Europa koloniserte resten av verden, satte europeiske menn standarden for hva som var maskulint. De lokale mennene måtte tilpasse seg for å bli tatt seriøst. Kvinnene tok vare på tradisjonene.

Kvinner har også hatt strenge krav til ærbarhet.

– For at et kirkesamfunn skulle bli respektert, måtte de ha kontroll over kvinners kropper. Ellers var de redd for hva som kunne skje, sier Murray.

Menn med skjegg og langt hår

Det finnes unntak.

Ortodokse jødiske menn beholder håret ved tinningen. Noen av dem har lange krøller under hatten. De kan heller ikke barbere skjegget med barberkniv.

Mange muslimske menn følger Muhammeds oppfordring til lange skjegg, men ikke bart. I noen konservative kristne menigheter har menn samme type skjegg, men med referanse til vers i Det gamle testamentet.

I Den ortodokse kirken skal de mannlige prestene ha langt hår og skjegg.

Sikhene ser på uklipt hår som Guds vilje, ifølge Sikher i Norge. Men det er bare mennene som er pålagt å dekke håret med turban.