Apostelen Peter sto en dag på et tak. Han var ferdig med å be og ville finne seg noe å spise. 

Da kommer en stor linduk ned fra himmelen. På duken satt alle slags dyr, kryp og fugler. En stemme sa: Reis deg, slakt og spis! 

Denne episoden er beskrevet i Apostlenes gjerninger. Og den er årsaken til at kristne ikke har spiseregler, ifølge en artikkel i tidsskriftet Kirke og kultur. 

Dette er et oppgjør med de gamle spisereglene fra Det gamle testamentet, som forbød gris, blodmat og kjøtt kokt i melk, skriver Anne Katrine de Hemmer Gudme i artikkelen. 

Likevel ønsker noen kristne i dag å ha regler for hva og når de kan spise. For det gir mulighet til å praktisere religion på en nær og konkret måte, ifølge Gudme. 

Både katolikker, ortodokse kristne og muslimer har fasten. Å ikke spise gir renselse, styrke og ro, ifølge disse trosretningene. 

Protestantene har ingenting. 

Altså på grunn av en duk med dyr på. 

– Nei, den teksten er misforstått, sier Anders Runesson. Han er dekan ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo og professor i Det nye testamentet.

På Jesu tid var ikke svin tillatt

Vi må tilbake til tiden rett etter Jesu død. 

I kristendommens tidlige historie var tilhengerne jødiske, som Jesus selv. De fulgte jødedommens spiseregler. 

– Derfor er det paradoksalt at vi feirer jøden Jesus fødselsdag med å spise svin, sier Runesson.

I jødedommen var svin og blodmat ikke tillatt. Fisk med skjell og finner var innenfor, men ikke reker og skalldyr.

Så kommer episoden med duken og Peter. Den handler ikke om dyr og mat, men var et bilde på at ikke-jøder kunne bli med i Jesus-bevegelsen, ifølge Runesson.  

For etter hvert kom det flere med gresk og romersk tro og ulike bakgrunner, som ville være med. 

På et møte i Jerusalem diskuterte apostlene og andre i bevegelsen hvordan de skulle forholde seg til disse nye tilhengerne.

Lempet på reglene for noen

– De kom fram til at ikke-jødene fikk bli med, men at de ikke behøvde å følge alle de jødiske spisereglene, forteller Runesson.

De ikke-jødiske tilhengerne fikk likevel noen regler. De måtte ikke spise blodmat, dyr som var kvalt eller offerdyr. De jødiske tilhengerne fortsatte med sine spiseregler.

– Alt kjøttet som var til salgs på markedene, var offerkjøtt, det vil si dyr som var ofret til de greske eller romerske gudene. Forbudet kom fordi mange mente at man fikk et forhold til gudene når man spiste dette kjøttet, sier Runesson. 

Etter hvert kom det stadig flere ikke-jøder inn i bevegelsen.

Ville bestemme selv

– Da de ble mange nok, ville de selv definere sin religiøse praksis. De distanserte seg fra det jødiske, og lagde blant annet nye regler for kostholdet, sier Runesson.

Det er også på denne tiden de tar søndag som hviledag, og ikke lenger lørdag som i jødedommen.

Og det er nå Jesus-bevegelsen ble til kristendommen.

– Kristendommen som religion startet når de ikke-jødiske medlemmene av Jesus-bevegelsen for første gang tok tydelig avstand fra jødedommen, sier Runesson. 

Dette blir beskrevet første gang av en biskop i det andre århundret etter Kristus. 

Nå som kristendommen hadde vokst, ble det også mer kjøtt tilgjengelig som var sekulært slaktet, altså ikke ofret til andre guder. 

– Da forsvant behovet for å skille mellom hvilke dyr som kan spises og ikke. Men dette var en lang prosess, sier Runesson. 

Nytt opprør - på feil grunnlag

I framveksten av den katolske kirken kommer nye regler. Det ble forbudt å spise kjøtt på fredager, og de skulle faste til bestemte tider.

På 1500-tallet kom Martin Luther og reformasjonen. I Europa tok mange land avstand fra den katolske kirken og gikk over i protestantismen.

Og det ble fritt fram i matveien. Endringene skyldes at de tolket Paulus feil, ifølge Runesson.

– De tolket Paulus som at han tok avstand fra alt det jødiske. Så brukte de det de mente var Paulus’ retorikk mot jødene, men nå mot katolikkene. Slik kunne de, med støtte i bibelen, argumentere for å ta avstand fra alt det katolske.

Protestantene ville selv definere sitt religiøse liv og hverdagsliv. Dermed forsvant også katolske påbud i matveien.

– Det handlet mye om å frigjøre seg fra den katolske kirkens makt, men også med en rekke ulike strategier om å få tilgang til kirkens rikdommer, sier Runesson.

Han legger til at det er forskjell på protestanter. Noen faster fortsatt før høytidene. Andre har beholdt de gamle spisereglene.

De kristne som ikke spiser svin

Tor Tjeransen ler godt av sitatet fra Apostlenes gjerninger om å slakte og spise all verdens dyr. 

– Det stemmer sikkert at denne historien og teksten har blitt brukt av kristne som begrunnelse for å spise alle dyr, men den dreier seg faktisk om noe helt annet, sier Tjeransen. Han er avdelingsleder for misjon, media og religionsfrihet i Adventistkirken.

Han er enig med Runesson i tolkningen av duken og dyrene at det dreide seg om kontakten med folk med annen tro. 

– De fikk bare helt nødvendige spiseregler – å ikke spise offerkjøtt, kvalte, altså selvdøde dyr og blodmat, sier Tjeransen.

I dag er det bare blodmat tilbake i moderne kosthold. Men for adventistene gjelder fortsatt påbudene fra Det gamle testamentet.

I Tredje Mosebok, vers 11 står det: «Dette er de dyrene dere kan spise av alle dyreslag på jorden: Alle som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise.»

Det betyr i praksis ku, sau og geit – som er tillatt for adventistene i dag. I tillegg spiser de kylling, men ikke svin.

Spiser ikke reker og krabber

Videre står det i Moseboken at alt med skjell og finner er greit, men ikke andre dyr i havet. 

Dette gjelder for adventistene fortsatt. De spiser fisk, men ikke reker og krabber. I tillegg er tobakk og alkohol forbudt.

Der andre kristne grupper har omtolket Bibelens ord til å passe inn i et moderne samfunn, holder adventistene fast på de tidlige spisereglene.

– Hele boka henger sammen. Vi holder oss til påbud i Det gamle testamentet, så sant det ikke står eksplisitt i Det nye testamentet at vi skal se bort fra dem, sier Tjeransen.

Han er ikke fremmed for at rådene ble gitt i en tid da noen dyr var urene, men at ting har endret seg i dag.

Det aller første kostrådet

– Vi har ikke brukt mye energi på å utforske akkurat det landskapet. For oss er det en beskjed fra Gud, og vi tror denne er god, selv om vi kanskje ikke vet alt om begrunnelsen for den.

Men adventistene har gått videre. De fleste av dem spiser ikke kjøtt i det hele tatt.

 Og her kommer et annet bibelsitat inn. For i første Mosebok står det: Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise.»

Det var først etter syndfloden, da alt grønt på jorden ble ødelagt, at menneskene fikk tillatelse til å spise kjøtt, ifølge Tjeransen.

 – Vi velger den beste maten. Og da vi så de siste kostrådene med advarsel mot rødt kjøtt og anbefaling om mer plantemat, sa vi at dette har vi jo holdt på med i 150 år, sier Tjeransen.

Begrunnelsen for vegetarianismen har vokst gjennom årene, fra Guds ord til dyrevelferd til et helseperspektiv.

– Adventister lever i snitt ti år lengre enn andre. Det er vist i flere studier, sier Tjeransen.

I tillegg har klima blitt en viktig årsak til å holde seg borte fra kjøtt.

– Det handler om respekt for det Gud har skapt, sier Tjeransen.

Referanse: 

Anne Katrine de Hemmer Gudme: Jesus og svinebønderne. Kirke og kultur, november 2023. Sammendrag. 

LES OGSÅ:

Hva spiste de i jula 1942?

LES OGSå ARTIKKELEN FRA UiT: 

Gjør julegaver oss lykkelige?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!