– Vi som forsker på Det gamle testamentet, vet godt at Gud har en fortid. Religionen som blir beskrevet i disse tekstene kommer jo fra et sted, sier Anne Katrine de Hemmer Gudme.

Hun er professor på Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Det hele starter i et turbulent område i Midtøsten.

Det begynner med at et folk mister landet sitt. Før kunne de gå til templene, der de kunne se og lære om gudene og hvordan de skulle tilbe dem. Når de ikke lenger hadde tilgang til templene, ble tekstene viktigere, en slags bruksanvisning.

– Hellige tekster blir sentrum for religionen, men det gikk ikke raskt, sier Gudme.

To utsatte kongeriker

 For snart 3.000 år siden lå to små kongeriker der Israel og Palestina er i dag. De var verken store eller viktige, men hadde god beliggenhet i en viktig handelsrute.

Det førte til at andre riker stadig var ute etter dem. De ble beleiret og erobret. I år 722 f.Kr. faller Israel, det ene kongeriket. 130 år etter faller Juda, det andre. Folkene flykter.

Disse folkene hadde flere guder, som de tilba og ofret til i templene sine. Jahve var en av dem. I dag kalles han Gud. 

Verken han eller de andre gudene beskyttet folket sitt mot fiendene.

– Disse folkene sto midt oppe i et nasjonalt, kollektivt traume. De hadde opplevd totalt nederlag. Da begynner de å produsere tekster til det som senere blir til Det gamle testamentet. Det var en form for krisebearbeiding, sier Gudme.

Beholder og forfremme Jahve

De beholder guden sin, Jahve, selv om han ikke beskyttet dem mot okkupasjon og eksil. Kanskje var det deres feil at de ikke var gode nok tilbedere?

– Men nå endrer de på religionen. Tidligere hadde de flere guder, hvor Jahve var en av dem. Nå blir han den viktigste, sier Gudme.

 Det var bare noen få lærde som kunne skrive på den tiden.

– Så det er i denne eliten vi finner forfatterne av Det gamle testamentet. Det er jo ikke uvanlig at overklassen får sette premissene, forteller Gudme.

 Budskapet deres var at framover skulle Jahve være den eneste guden de skulle tilbe. 

Derfor bruker de mye plass i skriftene sine på å advare mot de andre gudene.

Trodde på andre guder

– I starten var det mer monolatri enn monoteisme, sier Gudme.

Monolatri vil si at forfatterne av Det gamle testamentet anerkjente at andre guder eksisterte, men de oppfordret folk til å bare tilbe en av dem, Jahve.

– Senere utover århundrene går de over til troen på at det bare finnes en gud, Jahve eller Gud som vi kaller ham i dag, sier Gudme.

På veien fra Jahve som en av flere guder til den eneste ene blir de andre gudene trakassert og erklært maktesløse.

– De forsvinner langsomt, for mange var jo fornøyd med dem og tilba dem fortsatt. De gadd ikke å høre på noen sure menn som sa at Jahve var den eneste guden, sier Gudme.

Asjera var en av gudene som forfatterne av Det gamle testamentet advarer mot.

Jahve og hans Asjera

– Måten Asjera blir behandlet på i skriftene, er dypt fascinerende. Hun blir svartmalt og nedverdiget. Hun blir koblet til en syrisk gud og ikke nevnt i forbindelse med Jahve, forteller Gudme.

Men Asjera var tettere på Jahve enn forfatterne av Det gamle testamentet ville innrømme. Gudme, i likhet med andre bibelforskere, tror hun kan ha vært Jahves kone.

– Det er funnet inskripsjoner fra den tiden, som setter Asjera side om side med Jahve, at hun er Jahves Asjera, sier Gudme.

Det finnes ikke mange inskripsjoner som peker på Asjera og Jahve som et par, men de er funnet på flere steder i området. 

En av dem er fra Sinai i Egypt – se bildet over. Et annet av funnene ble gjort i Jerusalem. På en bit av en krukke står to gudommelige figurer tett sammen. Forskere mener det er Jahve og Asjera. 

Hissig propaganda mot Asjera

I tillegg til inskripsjoner er det funnet mengder av små kvinne-figurer i keramikk. Forskere flest er enige om at dette er Asjera. 

– Vi vet ikke mye om Asjera. Hun blir ofte koblet til kjærlighet, lidenskap og krig, men det er ikke sikkert at dette faktisk var hennes ansvarsområder, sier Gudme.

Forfatterne av Det gamle testamentet er aktive i sin propaganda mot Asjera. De sidestiller henne med en kjent skurk, avguden Ba’al. De oppfordrer folk om å ødelegge symbolene på Asjera. 

«Riv ned altrene deres, slå i stykker steinstøttene, hugg ned Asjera-stolpene og brenn opp gudebildene» (Femte Mosebok, kapittel 7, vers 5)

– De er hissige på å fortelle at folk ikke skal tilbe Asjera, også kalt Himmeldronningen. Det ville ikke vært nødvendig om de mente at hun ikke eksisterte, sier Gudme.

Taper terreng over tid

Folk protesterer. De vil ikke gi opp gudinnen: «Nei, vi vil gjøre alt det vi har lovt: ofre til Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, slik som vi og våre fedre, våre konger og stormenn gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem.» (Jeremia, kapittel 44, vers 18). For etter at de sluttet å tilbe gudinnen, har de manglet alt. Krig og sult tar livet av dem. 

Men tiden går. Tekstene blir flere, og eksistensen av andre guder blir tonet ned. Nå legger forfatterne mer vekt på at Jahve er den eneste guden som finnes.

Og han får stadig flere tilhengere.

– Noen hendelser gjør tekstene enda viktigere, som at romerne ødelegger tempelet i Jerusalem rundt år 70. Da har skriftene fått absolutt autoritet, sier Gudme.

Jahve-tilbederne lykkes godt.

Vinner fram i tre religioner

– Mange andre religioner har også hatt skriftsamlinger, men tekstene som blir til Det gamle testamentet, har hatt en eksepsjonell historie med å bli overlevert videre nedover århundrene, sier Gudme.

– De blir til hellige tekster i jødedommen. De blir plukket opp av de første kristne. Og de dukker opp som fortellinger i Koranen, sier Gudme.

Cato Gulaker er studiesjef og førsteamanuensis på Ansgar høyskole, som er eid av Misjonskirken i Norge.

Gulaker bekrefter at det er allment anerkjent i den vitenskapelige tilnærmingen til Bibelen, at Guds identitet endret seg da skrift ble viktigere enn land i eksiltiden.

– Jahve var i sen bronsealder en lokal stormgud. For å si det enkelt ble mange små guder sauset sammen til den store guden, sier han.

I noen kristne kretser er ikke dette like populært.

Høy temperatur blant studentene

– Det er jo noen som foretrekker at det ikke er sånn, og som forsøker å utfordre denne kunnskapen, sier Gulaker.

Guds fortid er ikke allment kjent. Heller ikke hos studentene som begynner på Ansgar høyskole for å studere teologi.

– Da møter barnetroen, som er en lettvekter, den tunge vitenskapelige studien av tekstene i Det gamle testamentet. Studentene må gjennom en modningsprosess, sier Gulaker.

Noen av studentene synes denne prosessen er vondere enn andre, men utdanningen har fokus på bibeltekstene.

– Det handler ikke om teori eller arkeologi. Vi holder oss tett til bibeltekstene. Studentene lærer hebraisk og gresk og om hva som er forsvunnet i oversettelsene. Så må de selv ta stilling, sier Gulaker.

Han forteller at det ofte er høy temperatur i klasserommet når de går gjennom hvordan Gud endret seg gjennom de 1.000 årene som Det gamle testamentet ble skrevet ned.

– Gjør seg ikke i kirken

– Det gamle testamentet rommer både fortellinger om Gud som blir sjalu, irritert og går kveldstur, og fortellingene der Gud er allvitende og allmektig, forklarer Gulaker.

Han presiserer at de legger vekt på at det er tekstene om Gud som utvikler seg over tid, altså hva folk har tenkt og skrevet om ham. 

– Gud selv er ikke tilgjengelig som forskningsobjekt, sier Gulaker. 

De fleste studentene ender opp med et mindre bastant syn på Bibelen, og mer kunnskap om hva tekstene faktisk sier.

– Likevel står de igjen med at de gamle skriftene har noe å si til oss i dag, sier Gulaker.

Men du vil ikke høre presten fortelle om Guds fortid eller den småirriterte guden.

– Mye av dette gjør seg ikke godt i søndagsgudstjenesten. Men jeg underviser om dette i bibeltimer for folk som vil vite mer, forteller Gulaker.

Dyktig gud eller dyktige medhjelpere?

Så er spørsmålet om Jahve vant over Asjera og de andre gudene fordi han var en sterkere gud eller fordi han hadde dyktigere folk på sin side?

– Det avhenger av om du ser på dette historisk eller religiøst. Jahve fikk sitt eget reklamebyrå og tekstforfattere. Han ble støttet av folk som hadde makt i samfunnet, og som klarte å rekruttere flere, sier Anne Katrine Gudme.

Hun tror hun vet hva forfatterne av Det gamle testamentet ville svart: 

– De ville svart begge deler: Vi har den beste guden, og den beste guden har oss, som er de beste tilbederne, sier Gudme.

Men det kunne ha gått annerledes. 

– Det var ikke gitt at Jahve skulle overleve de andre gudene, men av og til fører tilfeldigheter og litt flaks til begivenheter som forandrer verden, sier Gudme.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Funn av uvanlig høy middelaldermann med kjempesverd vekker oppsikt

ARTIKKEL FRA VID vitenskapelige høgskole

Prestene gjør jobben sin veldig forskjellig under gudstjenesten

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!