Som følge av Rushdie-fatwaen blir begrepet fatwa fortsatt forstått som dødsdom i vestlig offentlighet.

Men fatwa er et normutsagn, som svar på et spørsmål. Og det er muftier, islamske lærde, som gir dem.

Fatwaene foreligger både i skriftlig form, på papir og på internett, og muntlig, ikke minst kringkastet via satellittkanaler.

Undersøkt 200

Lena Larsen har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt 200 av dem, alle kvinnerelaterte og gitt etter 1992.

– Muslimske kvinner i Vest-Europa trekkes mellom to konkurrerende syn på kjønnsnormer, påpeker Larsen.

I den ene enden har de den tradisjonelle islamske oppfatning om hvordan mann og kvinne kompletterer hverandre, med vekt på kvinners plikter og underordning. I den andre har de den vesteuropeiske likestilling med vekt på kvinners rettigheter og likhet for loven.

– Mine funn tyder på at fatwaene ikke i seg selv er fokusert på å løse kvinnenes dilemmaer, de motstridende forventningene til dem som de ulike synene representerer. Men fatwaene kan gjøre det.

I fatwaene er tilhørigheten til religionen det viktige, presiserer hun. Dette kan være en forklaring på at fatwaene har en viss autoritet, til tross for at den eller de som spør, ikke er pålagt å følge dem.

Larsen har tatt for seg fatwaer gitt av det transnasjonale rådet European Council for Fatwa and Research, i tillegg til fatwaer gitt av lokale aktører i Paris og London.

– England og Frankrike har to av de største muslimske befolkningsgruppene i Europa. Debattene der legger premisser for hva som skjer utover i Europa, sier hun.

Utfordrer tradisjonelle mønstre

Larsen ser islam som en diskurskultur, et stort mangfold av meninger, og en tenkning som i møte med den vesteuropeiske kultur hele tiden er i endring.

– Du mener det er mulig å se en tendens i fatwaene som peker mot større likhet mellom kjønnene?

– Ja, det mener jeg å ha funnet. Ikke minst stiller kvinner spørsmål som viser at de utfordrer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Arbeidsdeling på hjemmebane er ett eksempel.

– Når det gjelder inngåelse av ekteskap viser et eksempel fra Frankrike at inngåelse skal skje sivilt før en eventuell religiøs seremoni gjennomføres. Muftien uttrykker klart behovet for at nasjonale myndigheter med sanksjonsmakt må ta ansvaret for inngåelse av ekteskap.

– Dette innebærer reelle forbedringer med hensyn til likhet for loven, sier Larsen.

Samme tendens går igjen i spørsmål om rituell praksis, som kvinners adgang til moskeen og tilrettelegging for å dra på pilegrimsreise, påpeker Larsen.

– En tilsynelatende liten religiøsjuridisk detalj kan ha store konsekvenser. Ikke minst i forhold til tvangsekteskap. Ta for eksempel spørsmålet om kvinnen er avhengig av formynders tilstedeværelse eller godkjenning for at ekteskapet skal være gyldig. I tre av fire lovskoler er dette nødvendig.

Muftiene i Larsens materiale følger imidlertid den fjerde av lovskolene, Hanafiskolen, i sine fatwaer om dette spørsmålet.

– Hanafiskolen sier at kvinnen gifter seg med den hun vil, og at det er gyldig.

Ekteskapskontrakten kan likevel omstøtes under visse betingelser.

– Men dette har liten relevans i europeisk kontekst, mener Larsen.

– I realiteten innebærer dette en begrensning av formynders rolle. Muftiene er klar over dette, og understreker at dette ikke må føre til brudd i familierelasjoner.

Nasjonal lov blir en del av sharia

Et utgangspunkt for forskningsprosjektet var perspektivet fra nyere forskning i islamsk rett, som ser på fatwaer som redskap og uttrykk for endring av islamsk rettstenkning.

Larsen mener fatwaene tydeliggjør at de islamske rettsinstitusjonene ikke har sanksjonsmakt i Vest-Europa.

– Fatwaene kan være en nøkkel til endring av islamsk rettstenkning. Konteksten former diskursen. Virkeligheten trenger seg på og utfordrer tradisjonelle tolkninger av islam.

– Nasjonal rett anerkjennes, og å følge nasjonal lovgivning blir derfor en del av sharia, mener du?

– Ja, sier Larsen og gir et eksempel:

En skilsmisse utstedt i et nasjonalt rettssystem kan være gyldig. Begrunnelsen er at mannen har gitt sitt samtykke til skilsmissen, sin underskrift, til rettsapparatet.

– Muftienes overordnede perspektiv på muslimers liv og levnet i Vest-Europa, er at de befinner seg i et kontraktsforhold til staten. Lovlydighet gis en islamsk begrunnelse. Å følge loven, blir en del av islamsk praksis, eller sharia, om man vil.

Fatwaene gir viktige sosiale data

Kvinnerelaterte fatwaer i Vest-Europa i vår tid er et så å si uutforsket område. Et spennende område, mener Larsen, ikke minst fordi fatwaene gir viktige sosiale data.

– Fatwaene forteller noe om vår tid. Og gjennom spørsmålene hører vi sterke kvinnestemmer. Kvinner som vil leve sine liv fullt ut og realisere seg selv, sier hun og gir eksempler på spørsmål fra kvinner i England. De spør om alt fra deling av husarbeid til råd knyttet til vold i hjemmet.

– I de aller fleste tilfellene er det kvinnenes egne stemmer som gjengis. Spørsmålene deres bringer deg rett inn på livet selv, sier Larsen.

Bakgrunn:

Lena Larsen vil forsvare sin doktoravhandling “Islamsk rettstenkning i møte med dagliglivets utfordringer. Fatwaer som løsningsforslag for muslimske kvinner i Vest-Europa”  ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo torsdag 3. februar.

Lena Larsen er selv muslim, tidligere leder av Islamsk Råd Norge, og nå ansatt ved Senter for menneskerettigheter ved UiO.