Over dobbelt så mange dingser er koblet til internett som det er mennesker på jorden. Alt fra pasienter til søppelbøtter eller biler blir utstyrt med sensorer som kan kommunisere med oss og hverandre.

Utviklingen hvor stadig flere enheter kobler seg på nett, kalles tingenes internett. Internettrevolusjonen gir oss uante muligheter for digital forvandling av tilværelsen.

Spørsmålet er hvordan vi utnytter teknologien og hvordan det vil påvirke livet og samfunnet vårt fremover.

– Internett endrer spillereglene for hvordan vi utvikler samfunnet og interagerer. Vi har nye verktøy som smarttelefoner, samtidig bygges teknologien inn i omgivelsene. Dette gjør det mulig å legge på et digitalt lag på mange ulike aspekter av bylivet. Det muliggjør smart byutvikling, sier Mirko Presser.

Mirko Presser er sjef for forskning og utvikling ved Smart City lab ved Alexandra Instituttet i Danmark og en av hovedtalerne på årets VERDIKT-konferanse.

Strømsparing og søppeltømming

Ideen om «smarte byer» finnes i ulike former, men dreier seg kort fortalt om innovativ bruk av ny teknologi for å løse samfunnsutfordringer mer effektivt. Det kan for eksempel være nye teknologiske løsninger innen alt fra søppelhåndtering til energisparing eller bedre trafikkflyt.

– Hvis byen har et problem med søppel eller biltrafikk, så utvikler man en ny teknologisk løsning som løser dette spesifikke problemet. Dette handler om å omfavne teknologien for å lage innovative løsninger på veldig sektorspesifikke utfordringer, forteller Presser.

Et eksempel er strømsparing. Ved hjelp av bevegelsessensorer kan gatelys selv slå seg av eller på, avhengig av om noen oppholder seg i nærheten.

På lignende vis kan søppelbøtter som selv forteller når de er fulle, spare ressurser på unødvendig tømming og bidra til et renere miljø.

En løsning på parkeringsutfordringer kan være apper som forteller bilistene hvor det er parkeringsmuligheter i byen – eventuelt om det er bedre å la bilen stå. Dermed kan du fortere få parkert, spare drivstoff og minske forurensingen.

Åpne data for alle

Pressers visjon for en smart by er mer holistisk og handler om å finne løsninger på samfunnsutfordringer på tvers av sektorer.

– Byen jeg jobber tettest med er Århus hvor det bor 300 000 mennesker. Samtidig finns det 250 ulike IT-sentraler. Disse er ikke sammenkoplet og snakker ikke med hverandre. For å få til det, kan vi ikke bare kaste systemene og implementere en ny infrastruktur. Vi må gjøre dette steg for steg.

Et viktig første steg er åpne data. Det innebærer at data gjøres tilgjengelig for alle, blant annet at offentlige etater deler eksisterende faktaopplysninger med resten av samfunnet.

– I stedet for å forsøke å kople ulike it-systemer, noe som er krevende og dyrt og kanskje ikke lykkes - slik som vi har sett i helsesektoren, ønsker vi å kople sammen de ulike IT-systemene på datanivå. De ulike dataene som systemene operer med, kan kobles sammen på en ny åpen data-plattform.

Tanken er at tilgangen til disse dataene kan bidra til åpenhet, nytenking og helt nye innovasjoner. Det gjør også byen mer transparent. Det blir mulig å se hvordan ulike systemer fungerer og styres.

– Dette gir også mulighet for byen – ikke bare myndighetene eller selskaper, men hele byen og dens borgere – til faktisk å skape nye tjenester og løsninger i felles innovasjonsprosesser. Gode eksempler på dette er i London med interaktive «crime maps», eller live trafikkart for bil- og kollektivtrafikk.

Måler hele byen

Fremtidsscenarioet for den smarte byen handler for Presser om større påvirkningskraft for folk flest.

– Det handler om mye mer transparens, informasjon og informasjonskontroll. Se for deg en by som hele tiden er i en målbar situasjon, hvor alt vi gjør måles. Det vil etter hvert nå et nivå hvor vi kan snakke om at vi måler eller styrer oss selv.

Det er imidlertid en lang vei frem fra noen dedikerte teknologer til en mainstream bevegelse for visjonen om smartere byer. Først av alt kan innbyggerne føle at privatlivet deres blir invadert når flere og flere aspekter ved byen skal måles og overvåkes, tror Presser.

– Den smarte byen er en veldig teknofil visjon som sikkert bare passer for noen personer og krever nok ofte en viss kunnskap eller i det minste talent innen teknologi, sier han.

Kobler på befolkningen

Presser tror imidlertid at folks motstand vil overvinnes, og at innbyggerne vil bli mer «påkoplet» eller engasjerte i den smarte byutviklingen.

– Jeg tror vi vil sakte gå fra å være et veldig uengasjert samfunn til å bli engasjerte. Dagens uengasjerte holdning – «jeg betaler skatt så jeg har krav på en tjeneste» – vil erstattes av en mer engasjert innstilling – «jeg ønsker å delta i styringen utover å stemme frem en politiker».

– Dette betyr ikke direkte demokrati, men en større grad av selvstyre og ansvar. Et godt eksempel på grunnen til dette er energiutfordringen. Vi trenger å forflytte oss til en grønn energiverden. Dette vil bare skje ved hjelp av folk som er villige til å endre sin livsstil.

Nye samarbeidsformer

En annen potensiell barriere for denne byutviklingen er at det ikke finnes en forretningsmodell for en helhetlig smart byløsning. Dermed kommer heller ikke de store investeringene som trengs.

– Løsningen på dette ligger i den åpne innovasjonstrenden med mer offentlig-privat samarbeid fremfor tradisjonelle anbudsrelasjoner mellom kjøper og leverandør, sier Presser.