Spørsmålet om hvem som skal regulere internett har igjen blitt aktuelt gjennom en ny internasjonal bestemmelse om internettadresser. 

Tidligere var eierskap til toppdomenenavn forbeholdt stater og noen få organisasjoner, men nå er det åpnet for at alle kan få registrere sitt eget toppdomene. 

Forskere på Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo jobber med en styringsmodell som skal ivareta mange interesser i dette komplekse spillet.

Toppdomener

Toppdomener er simpelthen de bokstavene som står etter siste punktum i en internett-adresse.

La oss ta utgangspunkt i Universitetet i Oslo sin nettadresse - www.uio.no. Her er uio et domenenavn, og det siste leddet etter punktum - no - kalles toppdomenenavn, som viser hvilket område organisasjonen tilhører.

Toppdomener er for eksempel landsnavn, som no, se, de eller andre forkortelser som com, org og net. 

Åpner for nye navn

Internasjonale internett-saker har siden 1998 vært forvaltet av non-profit organisasjonen Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN), med hovedsete i California.

ICANN har ansvar for tildeling av toppdomenenavn, og forsøker å løse konflikter som oppstår rundt disse, for dermed å sikre stabil drift av nettet. Viktige prinsipper for organisasjonen er global deltakelse og demokratiske beslutningsprosesser.

ICANN bestemte seg nylig for å åpne opp for nye toppdomenenavn, slik at de ikke lenger blir begrenset til landsnavn og noen få andre forkortelser.

Byer, geografiske regioner, organisasjoner, bedrifter og andre kan få eget toppdomenenavn, og bruk av ikke-latinske tegn, som for eksempel kyrilliske, arabiske, kinesiske tegn, vil også bli tillatt.

Toppdomenenavn som .berlin og .statoil vil gi byen Berlin og oljeselskapet god profilering. De vil også få enerett til å ha sitt navn på slutten av nettadressen.

Forskere finner fleksible modeller

En gruppe forskere ved Institutt for privatrett er midt inne i et fireårig prosjekt der de undersøker ulike sider ved styring av internett. De har fokus på domenenavn og den pågående utvidelsen av toppdomenenavn. 

Forskerne skal kartlegge dagens styringsmodell og komme opp med ideer til en fremtidig modell som tar vare på de mange interessene og aktørene rundt styringen av internett.

Den norske forskergruppen arrangerte nylig et seminar med forskere fra England, USA, Tyskland og Sveits.

- Spørsmålet vi må forsøke å finne svar på er hvordan kan ulike systemer fungere sammen, påpekte den tyske professoren Wolfgang Kleinwächter.

Sprikende interesser

Regulering av internett innebærer en rekke tekniske, politiske og juridiske utfordringer. Målet for de norske forskerne er å finne rammer som sikrer både ytringsfrihet og personvern, og der datasikkerhet og opphavsrettigheter blir ivaretatt.

Hovedspørsmålet er: hvem skal ha siste ordet i en komplisert prosess som regulering av internett? Med mange sprikende interesser og beslutningsprosesser som skal bygge på enighet, tar det lang tid å utarbeide felles politikk.

Nye takter

Fordelene med den nye utvidelsen vil være større mangfold, mer innovasjon og bedre synlighet på nettet, men samtidig kommer en del nye kontroverser og spørsmål, ifølge de norske forskerne.

Forbrukerforvirring og varemerkerettslige konflikter rundt navn som flere vil være interessert i å bruke, er noen av dem.

En annen, ikke ubetydelig side av saken er den økonomiske. Registrering av et nytt toppdomenenavn ved ICANN koster 185 000 amerikanske dollar, og den årlige avgiften er på 25 000 dollar.

Med økonomisk sterke og svake søkere kan det komme ny ubalanse, og aktører i USA og Europa kan bli overlegne i forhold til aktører i Asia, Sør-Amerika og Afrika.

Artikkelen er oppdatert 29.11.12