Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer
Kan EU-dommen som pålegger Google å sette personvern fremfor informasjonsfrihet, bli en utfordring for demokratiet?

Google sletter deg

Nå må Google slette enkelte resultater fra søkeresultatene sine. Avgjørelsen i EU-domstolen kan få store konsekvenser for informasjonsfriheten i Europa.

3.12 2014 06:00

En spansk advokat klaget Google inn for domstolen, og resultatet ble at søkemotoren ikke lenger kan vise en 16 år gammel avisnotis. Notisen fortalte at advokaten måtte selge boligen sin på tvangsauksjon for å dekke gjeld til sosialtjenesten.

Dommen betyr at EU- og EØS-borgere kan kreve at søkemotorselskaper sletter søkeresultater som er mangelfulle, irrelevante, utdaterte eller overdrevne.

– I vår avgjorde 15 dommere i EU viktig politikk om personvern versus informasjonsfrihet. Noe Stortinget normalt ville brukt årevis på å diskutere, sier professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

– Statens advokater kunne vært til stede og lagt frem norske myndigheters syn på dette, men regjeringen sendte ingen representanter, forteller Fredriksen.

Ved utgangen av september i år hadde Google mottatt omkring 120 000 krav om sletting, og akseptert rundt halvparten av dem. Bare på Google har altså 60 000 lenker forsvunnet fra søkene. Også andre søkemotorer, som Microsoft-eide Bing, har mottatt et betydelig antall krav om sletting av lenker til det enkeltpersoner betrakter som uønsket informasjon.

Når politikk blir juss

Google-dommen viser hvordan politikk kan bli til juss. Norske myndigheter kunne vært med på å påvirke, men valgte å la være. Når politikk blir til juss, kalles det på fagspråket rettsliggjøring av politikk; et tema Fredriksen er opptatt av i sin forskning.

– I EU er de lovgivende organene relativt svake, og EU-domstolen tilsvarende sterk. Da setter dommerne presedens for EUs politikk – politikk det norske Stortinget må forholde seg til.

– Derfor må norske myndigheter, i tillegg til å være til stede i rettssakene, få til tverrfaglig forskning hvor jurister og samfunnsvitere undersøker hvordan EU-retten utvikler seg og hvordan Norge blir påvirket av dette, foreslår forskeren.

Google-dommen påvirker Norge fordi dommen fører til en kraftig utvidelse av personverndirektivet. Et direktiv som er innlemmet i norsk lov gjennom EØS-avtalen.

Alle virksomheter som samler inn informasjon i bred skala, i tillegg til selskaper som kjøper og benytter slik informasjon for å tilby tjenester til det europeiske markedet, vil nå være omfattet av direktivet.

En lukket domstol

Det var imidlertid langt fra alle i EU som var enige i utvidelsen av direktivet. EU-statene, EU-kommisjonen og EU-domstolens egen generaladvokat mente at direktivet, slik det er formulert i dag, ikke gir opphav til en «rett til å bli glemt».

Før dommen falt advarte EU-domstolens generaladvokat blant annet mot en ofring av ytrings- og informasjonsfriheten på personvernets alter. Han pekte også på faren for at søkemotorselskapene vil kunne reagere med nærmest automatisk aksept av alle krav om sletting, noe som potensielt vil få store konsekvenser for informasjonsfriheten.

– En av utfordringene med dommer i EU-domstolen er at eventuell indre uenighet mellom dommerne holdes hemmelig, sier Fredriksen.

– Det er heller ikke gode begrunnelser for alle dommene, som har en litt fransk stil over seg: «Retten har talt. Punktum.» Dette skaper praktiske problemer for forståelsen av dommene, men også prinsipielle problemer for en opplyst offentlig debatt om svært viktige politiske spørsmål, mener Fredriksen.

– Viktig å følge EU-domstolen tett


– Norske myndigheter og forskere må følge EU-domstolen tettere, mener professor Halvard Haukeland Fredriksen.

Han peker på at det ikke er mulig for norske myndigheter å gjøre noe med selve rettsliggjøringen som foregår i EU, men at man har mulighet til å påvirke jussen ved å være til stede i rettssakene.

– Regjeringen har fremhevet viktigheten av å delta i EUs rettsprosesser, men prioriterer likevel ikke å sende noen til viktige rettssaker som disse. Med tanke på de politiske konsekvensene de to dommene i vår vil få for Norge, synes jeg det er merkelig at vi valgte å sitte på sidelinjen, sier han.

Han peker på at bestemmelsene i EUs pakt om grunnleggende rettigheter, også nevnes i Den europeiske menneskerettskonvensjonen som trådte i kraft 3. september 1953 og ble ratifisert av Norge samme år.

Jussprofessoren mener at den siste tids rettsavgjørelser viser hvor viktig det er å følge EU-domstolen tett.

– Vi må ikke bare følge de enkelte avgjørelsene, men også domstolen som sådan. EU-domstolen er en helt sentral aktør i utviklingen av rettsregler som via EØS-avtalen får direkte konsekvenser for Norge, fastslår Fredriksen.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse