Engasjert etter 22. juli

Unge mellom 16 og 24 år er blitt mer engasjert etter terrorangrepene. – Øyeblikkets mobilisering hos unge kan gi økt politisk deltagelse på sikt, sier forsker Guro Ødegård.

Publisert
Rosetoget i Oslo etter terrorangrepet mot Oslo og Utøya 22. juli 2011 (Foto: Erik F. Brandsborg, Aktiv I Oslo.no)
Rosetoget i Oslo etter terrorangrepet mot Oslo og Utøya 22. juli 2011 (Foto: Erik F. Brandsborg, Aktiv I Oslo.no)

Istedenfor å være preget av splittelser og konflikter, fremstår sivilsamfunnet kort tid etter terrorangrepene som mer mobilisert, engasjert og tillitsfullt.

Guro Ødegård, Kari Steen-Johnsen og Dag Wollebæk har undersøkt terrorens konsekvenser for sivilsamfunnet.

Funnene presenteres i notatet «Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn?», utgitt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Unge skiller seg ut

Fra flere hold er det blitt spekulert i hvilken effekt 22. juli vil ha for politisk engasjement og deltagelse.

Guro Ødegård sier at unge, i større grad enn eldre, synes å ha blitt mobiliserte gjennom frivillige organisasjoner i etterkant av terrorangrepet.

Guro Ødegård.
Guro Ødegård.

– Når vi ser på befolkningen som helhet, er det lite variasjon i andelen som er blitt mer eller mindre engasjert. Unntaket er unge mellom 16 og 24 år.

– Mens 12 prosent av disse er blitt mindre engasjert, melder 18 prosent å ha økt sitt engasjement, påpeker Ødegård.

Terrorhandlingenes effekt for deltagelsen ved høstens valg har vært gjenstand for debatt i etterkant av angrepene.

– Viljen til å stemme har økt etter 22. juli. Andelen som ikke vet om de skal stemme eller hva de skal stemme på , har gått ned fra 21 til 13 prosent.

– Det er altså flere som har bestemt seg for hva de ville stemme på, og færre som sier at de ikke vil stemme. Denne økningen er særlig sterk hos ungdom.

Andelen unge som identifiserer seg med et politisk parti er imidlertid uforandret.

– Ungdoms økende stemmevilje kan være et uttrykk for en støtte til demokratiet etter 22. juli, snarere enn støtte ett enkelt politisk parti. Slik sett kan 22. juli ha gitt unge en grunn til å stemme, sier Ødegård.

– Dersom flere unge bruker stemmeretten ved høstens valg, kan dette øke politisk deltagelse på sikt. Jo tidligere unge deltar, jo større sannsynlighet er det for at de tar med seg deltagelsesmønsteret videre i livsløpet.

Facebook som informasjonskanal

Kari Steen-Johnsen.
Kari Steen-Johnsen.

Sosiale medier har vist sin fulle kraft i kjølvannet av 22. juli. Mange enkeltpersoner og organisasjoner brukte Facebook til å informere om rosetogene over hele landet.

Hele 44 prosent oppga at de først hørte om rosemarkeringen på Facebook, og 30 prosent gjennom tradisjonelle medier.

Kari Steen-Johnsen sier at sosiale medier, og spesielt Facebook, gir mulighet til bredere mobilisering enn den som tidligere har foregått gjennom organisasjonssamfunnet eller gjennom massemedier.

– Gjennom Facebook kommuniserer man som regel ikke bare med sine nærmeste venner, men med en rekke mennesker som man kjenner mer eller mindre godt. Disse menneskene er igjen koblet inn i sine nettverk. Nettverk kobles sammen med andre nettverk, forklarer Steen-Johnsen.

En ny form for grasrotmobilisering via sosiale medier har befestet seg i det norske samfunnslivet, spesielt hos de yngre.

– Massemobiliseringen i kjølvannet av 22.juli viser den store kraften som ligger i de sosiale mediene. Sosiale medier som Facebook vil forbli sentrale verktøy for mobilisering i norsk sammenheng.

– Facebook åpner for at enkeltmennesker kan ta initiativ, og mobilisere kraft bak sine saker, sier Steen-Johnsen.

Økt tillit

Dag Wollebæk.
Dag Wollebæk.

Terroren har forsterket tilliten mellom mennesker og til institusjoner, særlig til regjering og Storting. 52 prosent er blitt mer tillitsfulle etter angrepene, mens bare 23 prosent er mer mistroiske.

– Som ventet er tilliten til de nære relasjonene uendret. Det er tilliten til de ukjente eller de vi kjenner litt som har økt. Vi finner en sterkt økende tillit til andre nordmenn, som kan sees i sammenheng med den nasjonale mobiliseringen for fellesskap etter terroren, sier Dag Wollebæk.

– Etter 22. juli har vi blitt bevisstgjort verdien av å møte hverandre med tillit istedenfor frykt. Vi holder tettere sammen enn før. Terror har som formål å spre frykt, engstelse og mistro. Det vi allerede kan slå fast, er at den på disse punktene har vært fullstendig mislykket.

Referanse:

Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen Johnsen, Guro Ødegård: Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn?, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, august 2011.