I løpet av drøyt ti år økte inntektene til de 5 000 rikeste her i landet med over 200 prosent. Ser vi fremveksten av en lukket økonomisk overklasse i Norge?
De rike blir stadig rikere. Fra 1993 til 2004 økte de 5 000 rikeste sine inntekter med 213 prosent.
– Dette innebærer at avstanden mellom gjennomsnittsinntektene i befolkningen og blant de 5 000 rikeste økte med over 21 gjennomsnittlige årslønner i denne perioden, skriver Magne Flemmen i siste utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning.
Denne økningen skyldes særlig økninger i kapitalinntektene til de rikeste.
– Kapitalinntektene deres økte med 370 prosent fra 1993 til 2004. I 2004 fikk denne gruppen 52 prosent av de totale kapitalinntektene, mens i 1993 fikk de 25 prosent av dem, mener Flemmen.
Tallene kommer fram av FAFO-rapporten “Rikdom på nye veier II”.
Ved hjelp av registerdata og likningsopplysninger beskriver Flemmen en lukning av den økonomiske overklassen i Norge.
Overklassen defineres som eier-kapitalister og toppsjiktet av lønnede ansatte, og rekrutteringen hit beskrives som avhengig av opprinnelig sosial bakgrunn.
- Det er slett ikke umulig for folk fra lavere eller midlere samfunnslag å komme seg oppover, og mange har gjort det. Men det er langt mer sannsynlig at noen fra privilegert bakgrunn vil havne i overklassen.
– Lukningen er altså relativ: Selv om det finnes en god del mennesker med arbeiderklassebakgrunn i dagens overklasse, er de med overklassebakgrunn sterkt overrepresentert, skriver Flemmen.
Eiere og toppledere
Gjennom etterkrigstiden har det blitt vanlig å beskrive et stadig mektigere sjikt av bedriftsledere som en utfordrer til mektige eiere. En del forskere mente at overklassen i moderne samfunn bestod av ledere og direktører, og ikke av eiere.
Flemmen stiller seg i en mellomposisjon og argumenterer for at både eiere og toppledere hører med i en overklassekategori:
– Toppsjiktet av ledere nyter overlegne livssjanser og er sentrale i kontrollen av samfunnets produktive ressurser.
Utdanning er viktig
Flemmens undersøkelse viser at foreldres inntekt har stor effekt på sannsynligheten for å bli en del av overklassen.
Egen utdanning spiller inn her, men fjerner ikke effekten av å ha velstående foreldre.
– Utdanning er betydelig korrelert med sannsynligheten for overklasseposisjon. Særlig sterk er effekten av siviløkonomutdannelse for begge kjønn, mens juss bidrar mye for mennene.
Annonse
– Fra før vet vi at disse fagene også rekrutterer uforholdsmessig mye fra høye samfunnslag, uttdyper Flemmen.
Økonomisk kapital viktigst
Å ha foreldre med mye kulturell kapital har en viss effekt på sannsynligheten for å tilhøre overklassen. Økonomisk kapital er likevel mye viktigere.
– Den økonomiske overklassen rekrutterer klart sterkest fra sjikt som baserer seg på økonomisk kapital, mens det er relativt mer beskjedne innslag av konvertert, arvet kulturell kapital, avslutter Flemmen.
Referanse:
Magne Flemmen: Den økonomiske overklassens sosiale lukning, i Tidsskrift for samfunnsforskning 2009-4. Artikkelen er basert på Flemmens masteroppgave i sosiologi, men materialet er reanalysert og omarbeidet.
