Det har blitt større oppmerksomhet om antisemittisme og andre typer hate­fulle ytringer de siste årene.

Økt utbredelse av internett og sosiale medier fører til at flere kan delta i det offentlige ordskiftet, men også til at flere kan bli utsatt for antisemittiske ytringer og annen netthets.

Nå har Institutt for Samfunnforskning publisert en ny rapport om antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge. Dette er den første i Norge som ser på antisemittisme på internett og i sosiale medier.

Forskerne bak rapporten har intervjuet eksperter på antisemittisme, analysert nettsider og gjennomført en såkalt stordata-analyse av ytringer på nett og i sosiale medier.

– En av konklusjonene våre er at arbeidet som gjøres i dag for å følge med på og hindre denne typen ytringer er begrenset, sier Jan-Paul Brekke, som er en av forskerne bak rapporten.

Han peker samtidig på at myndighetene må balansere ønsket om å følge med på denne typen ytringer opp mot hensynet til ytringsfrihet og personvern.

Fem grupper som er mest synlig på nett

Gjennom ekspertintervjuene har forskerne identifisert til sammen fem grupper som de mener peker seg ut som avsendere av antisemittiske ytringer:

• Ytre høyre: Denne grupperingen står bak den mest synlige antisemittismen. I tillegg til kjente organiserte høyreekstreme miljøer, som Den nordiske motstandsbevegelsen, finner man her blant annet norske versjoner av alternativhøyre - og identitærbevegelsen. Sistnevnte definerer seg selv som patriotisk, konservativ og etnopluralistisk.
• Ytre venstre: Antisemittismen på venstrefløyen er ofte knyttet til Israel–Palestina-konflikten. Det kan være krevende å skille mellom politisk kritikk av Israel og antisemittiske ytringer.
• Konspirasjonsmiljøer: Antisemittiske ytringer finnes også på enkelte nettsider knyttet til alternativmiljøer, som for eksempel innenfor anti-vaksine, alternativ medisin og åndelighet, samt på sider som er opptatt av konspirasjonsteorier. For eksempel kan det være kort vei fra skepsis til vaksinering av barn, via påstander om at medisinindustrien presser på for å øke utbredelsen av vaksinering, og til påstander om at det er jødiske eiere som står bak disse selskapene.
• Muslimske miljøer. Eksperter i politiet forteller at det ikke er uvanlig at muslimsk ungdom slenger rundt seg med antisemittiske uttrykk, men at det ikke er sikkert at dette skyldes dypere antisemittiske holdninger. Det finnes imidlertid også muslimske nettverk og organisasjoner i Norge som for eksempel har invitert holocaustfornektere til sine arrangementer.
• Kristne miljøer: Ekspertene pekte også på at man kan finne antisemittiske ytringer med røtter i kristen anti-judaisme. Slike ytringer er blant annet knyttet til forestillingen om jødene som gruppen som tok livet av Jesus. Mengden antisemittiske ytringer fra dette miljøet er likevel lite synlig på nettet.

Flest eksempler fra ytre høyre og konspirasjonsmiljøet

Av disse fem miljøene trekker forskerne frem ytre høyre og konspirasjonsmiljøet som spesielle. Her var det lettest å finne konkrete eksempler på antisemittiske ytringer.

Ytre høyre-miljøene peker seg også ut ved at de har en bevisst antisemittisk agenda, og ved at de har en større grad av organisering enn for eksempel konspirasjonsmiljøene.

Et annet skille mellom gruppene, er om de er nasjonalt eller internasjonalt orientert. Særlig ytre venstre-miljøene har blikket rettet mot Israel-Palestina-konflikten, og forskerne har ikke funnet noen eksempler fra dette miljøet på antisemit­tiske ytringer rettet mot jøder i Europa, Norden eller Norge.

Vil ha bedre overvåking av norsk antisemittisme

Forskerne har også undersøkt muligheten for å bruke spesialisert programvare for å overvåke forekomsten av antisemittiske ytringer på nett og i sosiale medier.

Resultatene viser at det med all sannsynlighet vil være teknisk mulig å bruke maskinlæringsprogrammer til å identifisere norskspråklig antisemittisme.

Men dette vil kreve en omfattende opplæring av programvaren, slik at denne klarer å skille slike ytringer fra andre. Ifølge en informant fra Israels utenriksdepartement må man for eksempel kode 10 000 twittermeldinger for å trene programmet tilstrekkelig til at det treffer riktig ni av ti ganger.

Dette vil kreve et par måneders fulltidsarbeid for to personer.

– Samtidig er det viktig å også ta andre hensyn i betraktning om man vurderer slike tiltak, sier Brekke. Forskerne bak rapporten ber derfor myndighetene om å vurdere juridiske sider ved spørsmålet om hvordan samfunnet kan følge med på denne typen ytringer uten at det går utover personvern og ytringsfrihet.

Referanse:

Jan-Paul Brekke, Audun Beyer og Bernard Enjolras: Antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge: Kjennetegn, avsendere og motvirkning. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019. ISBN: 978-82-7763-626-9

Oppdatert 14. 03. 2019: forskning.no har stengt kommentarfeltet i denne artikkelen på grunn av gjentatte brudd på våre debattregler.