E-valgets kvaler

Om muligheten til å stemme via internett styrker demokratiet avhenger av hvilke demokratiske kriterier som legges til grunn, og hvordan disse tolkes.

Published
 (Foto: Ingvar Tjøstheim)
(Foto: Ingvar Tjøstheim)

Ved lokalvalget i 2011 kunne norske velgere for første gang forhåndsstemme via internett fra sin egen stue.

- Når man skal si noe om den demokratiske effekten av forsøket med internettvalg, må man veie ulike hensyn og konsekvenser opp mot hverandre og ikke bare se på enkeltstående elementer, sier Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning.

- Det er nødvendig å erkjenne at «den perfekte demokratiske prosessen» er et ideal, og at det er utfordrende å ivareta alle demokratiske hensyn samtidig, sier Segaard som har ledet evalueringen av forsøket.

- Forsøket bidro blant annet til større tilgjengelighet for velgerne, noe som i seg selv er en viktig demokratisk verdi. Spørsmålet er om forsøket samtidig ivaretok hensynet til hemmelig valg på en god nok måte. Det er avhengig av hvordan prinsippet om hemmelig valg tolkes, sier Segaard.

Hemmelig valg

Ett av kriteriene for et demokratisk gjennomført valg er prinsippet om hemmelig stemmegivning.

Signe Bock Segaard. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)
Signe Bock Segaard. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

- Elektronisk stemmegiving skjer utenfor valglokalet, noe som kan åpne for lovstridig påvirkning og kjøp og salg av stemmer. Offentlige myndigheter har ikke anledning til å kontrollere de fysiske omgivelsene når en velger avgir sin stemme via Internett.

- Det er velgeren selv som skal påse at stemmegivingen foregår i enerom og usett. Evalueringen av forsøket viser at en fjerdedel av internettvelgerne ikke var alene i rommet da de avga sin stemme, og at åtte prosent fikk hjelp av andre, sier Segaard.

Men ifølge prosjektets juridiske vurdering ble forsøket med internettvalg gjennomført i samsvar med internasjonale standarder som også inkluderer prinsippet om frie og hemmelige valg.

- I forsøket ble det innført viktige mekanismer for å sikre dette, og det var mulig å stemme både via Internett og på papir som vanlig. Papirstemmen hadde forrang. Det var også mulig å stemme flere ganger på nettet, sier Segaard.

Velgerne selv har tillit til at prinsippet om hemmelig valg blir ivaretatt, også når det åpnes for elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser.

- Selv om befolkningen har tillit til at internettvalg kan gjennomføres i hemmelighet, bør ikke dette bli en sovepute. Tillitsbygging er en kontinuerlig prosess og tillit kan brytes ned.

- Det gjelder også tillit til valggjennomføring, uansett om den omfatter elektronisk stemmegivning eller ikke, understreker Segaard.

Referanse:

Segaard,  Baldersheim & Saglie (red.): E-valg i et demokratisk perspektiv (pdf), ISF Rapport (2012:005).