Begreper som “gjeng”, “gjengmedlemmer” og “de unge” brukes som kjønnsnøytrale begreper selv om det i all hovedsak gjelder menn.
Det viser en gjennomgang av nordisk og internasjonal gjengforskning utført av Hilde Lidén og Miriam Latif Sandbæk ved Institutt for Samfunnsforskning.
Lidén og Sandbæk mener gjengforskningen kunne hatt et større fokus på kjønnede aspekter ved motivasjonen for deltakelse.
- Mange av aspektene som motiverer for gjengdeltakelse treffer menn annerledes enn kvinner. Det gjelder for eksempel ønsket om status og respekt, opplevelse av diskriminering og stengte karriereveier.
- Menn er dessuten mer utsatt for vold, og for ekskludering fra skole og arbeidsmarkedet, sier Hilde Lidén.
Hvem blir gjengmedlem?
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
I gjengforskningen nevnes gjerne marginalisering som en av de viktigste årsakene til at ungdom rekrutteres til gjenger.
For unge med svak forankring i viktige institusjoner som familie, skole og fritidsaktiviteter kan gjengdeltakelse gi en følelse av tilhørighet.
De nordiske studiene som drøfter gjengrekruttering peker på de samme motivasjonene for å bli med i gjeng som ellers finnes i internasjonal forskning. Innflytelse fra venner, familie og nabolag, behov for beskyttelse, vennskap og sosial støtte, og ønsket om penger, status og respekt bidrar til rekruttering.
Det er ofte snakk om en kombinasjon av disse forholdene.
Forebygging
Mye av gjengforskningen har vært veldig handlingsrettet, og forskerne har vært tett på lokale miljøer som arbeider forebyggende eller for å få unge til å bryte med gjengtilhørighet.
Hilde Lidén.
I sin rapport framhever Lidén og Sandbæk at det er behov for en bred tilnærming som utforsker likheter og forskjeller mellom ulike typer ungdomsfellesskap.
Mer kunnskap
Rapporten anbefaler at det bygges opp et forskningsmiljø med en bred og systematisk tilnærming til feltet.
- Det trengs mer kunnskap om forebyggende hverdagssituasjoner, og om de unges oppfatninger av alternative livskarrierer når andre er stengte eller syntes å gi dårlig uttelling på kort eller lang sikt, sier Hilde Lidén.
Referanse:
Rapporten Ungdomsgjenger - en kunnskapsstatus er skrevet på oppdrag av Justis- og politidepartementet. Forskerne har tatt for seg nordisk og internasjonal gjengforskning, med særlig vekt på spørsmål om rekruttering, motivasjon og forebygging.
