Trenger mer kunnskap om mindreåriges asylsøkerprosess

I 2011 kom i underkant av 1000 enslige, mindreårige asylsøkere. For å sikre riktige og rettferdige beslutninger trenger man mer kunnskap om hva som påvirker mindreåriges søkeprosess.

Published
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Asylintervjuet er helt avgjørende, det er den eneste anledningen asylsøkeren har til å legge frem sin sak. Det som kommer frem i intervjuet er det som legges til grunn når oppholdstillatelse skal vurderes, sier Hilde Lidén, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Når enslige, mindreårige asylsøkere kommer til Norge, må de i likhet med voksne asylsøkere gjennom et asylintervju.

Til forskjell fra saker i for eksempel barnevernet eller rettssystemet, produseres de fleste saksopplysningene om asylsøkeren gjennom dette ene intervjuet.

I boken «Barn på flukt» har hun skrevet artikkelen «Det vanskelige asylintervjuet». Her tar hun blant annet opp utfordringene ved gjennomføringen av intervjuet.

- I dagens debatt om asylpolitikken, forutsettes det at vurderingene av asylsøkere skjer på en faglig forsvarlig og rettferdig måte, men få vet egentlig hvordan det jobbes med disse sakene, sier Lidén.

Gjensidig forståelse

Hilde Lidén. (Foto: ISF)
Hilde Lidén. (Foto: ISF)

Lidén forteller at en forutsetning for å gjennomføre et godt asylintervju er at både søkeren og intervjueren forstår hva intervjuet innebærer. Informasjonen som kommer frem brukes for å bestemme om personen kan få oppholdstillatelse, og må derfor være god nok til at saksbehandleren kan ta en avgjørelse.

- Intervjuet er svært krevende for begge parter. Det må skapes tillit for å få til en god samtale samtidig som man kontrollerer opplysningenes troverdighet. Ulik kulturell bakgrunn mellom asylsøkeren og intervjueren kan også påvirke intervjusituasjonen. Når det i tillegg er snakk om mindreårige asylsøkere, blir relasjonen mellom intervjuer og søker også preget av maktulikhet.

- Mindreåriges forutsetninger for å fortelle om relevante hendelser avhenger av utdanningsgrunnlag og alder. Ulik sosial bakgrunn og varierende erfaring med autoriteter påvirker også intervjuet. Det er opp til saksbehandlerne å tilpasse begrepsbruk og spørsmålsform, sier.

Barn i konfliktområder

I konfliktområder som Afghanistan, Eritrea, Somalia og Etiopia er barna en del av konfliktene. De kan miste omsorgspersoner, eller inngå direkte ved at de selv blir bortført.

- Dette brukes som pressmiddel mellom partene. Generelt er det et behov for å styrke kunnskapen om hvordan barn er berørt av krig, sier Lidén.

- Kunnskapen om hvordan barn inngår i væpnede konflikter er begrenset. Vi trenger mer kunnskap for å kunne vurdere de mindreårige asylsøkernes forklaringer på en god måte når de kommer til Norge.

Dette er viktig for flere enn de som skal ta avgjørelser i saken. Lidén nevner også eksempler som Landinfo, en faglig uavhengig enhet underlagt utlendingsforvaltningen, og Utlendingsdirektoratet, som blant annet samler inn landinformasjon som norsk utlendingsforvaltning har behov for.

- Asylintervjuerne må ha solid kunnskap om situasjonen for å stille relevante spørsmål, slik at de får et godt nok grunnlag for de avgjørelsene som skal tas. Derfor kan det være nødvendig å gi Landinfo et særskilt oppdrag om å bredere dokumentere barnas situasjon i konfliktland, avslutter forskeren.