Sommerfugler på små øyer har det ikke lett. De kan fort feies på havet av sterk vind og ende opp et helt annet sted enn der de kom fra - uten mulighet til å ta seg tilbake.

På små øyer er den enkelte bestand av sommerfugler liten.

Er det langt til nærmeste øy er det ikke sikkert det kommer påfyll fra andre steder til erstatning for de som blir tatt av vinden.

Når bestanden dessuten er liten kan hele gruppas overlevelse være avhengig av de greier å klore seg fast.

Evolusjon i praksis

At et liv i motvind setter spor, kan man se på en liten russisk øy i Finskebukta sørøst for Helsinki.

Der lever sommerfuglen prikkrutevinge. Øya, som var finsk inntil annen verdenskrig, har det finske navnet Pikku-Tytärsaari.

• Les også: Sjelden dobbeltkjønnet sommerfugl

Den isolerte sommerfuglbestanden gir forskerne en mulighet til å studere evolusjon i praksis.

Strandenga der sommerfuglene holder til er sterkt utsatt for vestavind og bestanden er under konstant trussel for å blåse bort.

Krumme klør

Dette er ifølge forskere ved University of Helsinki forklaringen på at sommerfuglene på akkurat denne øya har utviklet klør som har en litt spesiell utforming.

Alle sommerfugler har små klør ytterst på beina. Sammenlignet med prikkrutevinger fra Åland lenger vest har prikkrutevingene på Pikku-Tytärsaari krummere klør.

• Les også: Norske sommerfuglar samla for fyste gong

Det gjør dem i teorien bedre i stand til å holde seg fast i underlaget. Forskjellene er mikroskopiske, men kan måles.

Holdt stand for hårtørrer

Hvordan undersøker man om krummingen har noen betydning i praksis? Forskerne plasserte sommerfugler fra Åland og Pikku-Tytärsaari i et laboratorium og blåste på dem med en hårtørrer.

Luftstrømmen fra hårtørrerne besto av kald luft og sommerfuglene var plassert på en flat overflate av tre.

Prikkrutevinge som utsettes for stadig sterkere lufttrykk fra en hårtørrer som kommer nærmere. Vi ser hvordan sommerfuglen klorer seg fast og i det lengste trosser vinden før den til slutt må gi tapt. (Video: Anne Duplouy)

Ved starten av forsøkene var hårtørreren halvannen meter unna. Styrken på luftstrømmen ble gradvis kraftigere ved at hårtørreren ble ført ubønnhørlig nærmere sommerfuglene.

Åland-sommerfuglene måtte gi tapt og ble ført med av luftstrømmen når hårtørreren var om lag 50 centimeter unna.

De tøffere slektningene Pikku-Tytärsaari klorte seg fast helt til hårtørreren var bare 36 centimeter unna.

100 generasjoner

Det indikerer for forskerne, Anne Duplouy og Illka Hanski fra University of Helsinki, at evolusjonen har gitt tydelige resultater.

• Les også: Sommerfuglvinger gir bedre optikk

Sommerfuglene skal ha kommet til Pikku-Tytärsaari ved en tilfeldighet for om lag hundre år siden. De sterke gripeegenskapene har utviklet seg i løpet av like mange generasjoner.

Kan resultatene overføres på mennesker? Har for eksempel generasjoner med sterk vind gjort noe med kroppsfasongen til vestlendingene?

Her er det bare å spekulere, for dette sier studien i tidsskriftet Biology Letters ikke noe om.

Ifølge Artsdatabanken finnes prikkrutevinge også i Sør-Norge, der den regnes som en kritisk truet art.

Referanse:

Anne Duplouy og Ilkka Hanski: ”Butterfly survival on an isolated island by improved grip”, Biology Letters, 27. februar 2013. Se sammendrag.