Den nord-amerikanske monarksommerfuglen i Canada og på østkysten av USA foretar sin lange reise tur-retur Mexico kun én gang i løpet av sitt korte liv.

Den ferdes langs en ukjent reisevei, og vet ikke hvordan det ser ut på destinasjonen.

Likevel flakser øst-bestanden av gårde om høsten år etter år, og finner sine vinteropphold i meksikansk sol.

I nettopp i disse dager er denne sommerfuglarten på vei tilbake.

- Ikke noe indre kart

Det vakre oransje- svartfargete og hvitprikkete insektet (Danaus plexippus) bruker en kompassløsning der både solen magnetiske felt inngår. 

Men monarken ser ikke ut til å ha noe indre kart å justere seg etter, dersom den kommer ut av kurs, rappporterer forskere i amerikanske Proceedings of the National Academy of Sciences.

I stedet må den klamre seg til en enklere strategi der ved siden av kompasset ser etter landemerker, som kystlinjer - og for eksempel fjellkjedene Appalachene på østkysten og  Rocky Mountains i vest.

- Det er et oppsiktsvekkende enkelt navigasjonssystem monarksommerfugler bruker for å reise tusenvis av kilometer til sted de aldri før har sett - tatt i betraktning utfordringene på en slik tur, og at disse insektene veier mindre enn ett gram.

Det sier professor Ryan Norris ved University of Guelph i Canada, i en pressemelding.

Også sett i Skandinavia

Det finnes individer av denne typen sommerfugl som har krysset over Atlanteren og etablert seg i blant annet Afrika, Australia og Sør-Europa, ifølge Store norske leksikon og Wikipedia.

Individer har også vært observert i Danmark og Sør-Sverige, men ikke i Norge.

Et indre kart er en del av navigasjonssystemet i hjernen til for eksempel fugler. Vi mennesker har også et indre kart i hjernen.

Dette er mulig fordi vi har spesielle celler i hjernen som  lagrer informasjon om hvor vi til enhver til befinner oss, og som hjelper til med å opplyse om posisjoner og retninger man beveger seg i. 

Slike celler samarbeider om et rutenett, som nærmest fungerer som lengde- og breddegrader på et kart.

Flyttet 250 mil

For å granske sommerfuglenes navigasjonsstrategi gjorde forskerne en test i Ontario (Guelph), sørøst i Canada, og i Calgary cirka 2 500 kilometer lenger vest.

De ville finne ut om sommerfuglene kunne merke at de var flyttet til en annen lengdegrad.

- Sommerfugler som ble testet i Guelph fløy mot sørvest i retning Mexico.

- Sommerfugler som så ble flyttet 250 mil vest inntok samme retning, hvilket peker mot at de ikke visste at posisjonen deres var tydelig endret.

Det sier sier studenten Rachael Derbyshire, som også har medvirket på studien.

Fortsatt et lite mysterium

Selv om forskerne i PNAS rapporterer at ferden til sommerfuglene foregår med enklere navigasjon enn antatt, betyr ikke det at alle ubesvarte spørsmål om navigasjonen er ryddet av veien.

Ennå er det et aldri så mysterium hvordan de år etter år klarer å komme seg til samme steder î Mexico.

- En mulighet vi anser som sannsynlig, og som må testes ut, er at sommerfuglene i likhet med noen andre dyr bruker lukt som et hjelpemiddel for å komme fram til riktig endestasjon, sier Derbyshire.

Referanse:

Henrik Mouritsen et al. An experimental displacement and over 50 years of tag-recoveries show that monarch butterflies are not true navigators, PNAS, 08. April 2013.