Biologer arbeider høyt og lavt i dyreriket og finner oppsiktsvekkende nyheter om våre svømmende, flygende og krypende venner. Her er et utvalg av forskning.nos dyresaker fra 2012:

Hvithval er kjent for å lage underlige lyder, men kan de snakke som oss? En hvithval  ved navnet NOC lagde faktisk lyder som hørtes ut som menneskestemmer.

Opptak av den pratesyke og nå avdøde hvalen viser at den kan ha etterlignet de tobeinte vennene sine i National Marine Mammal Foundation i California, USA.

Flere hadde undret seg over merkelige lyder i nærheten av bassenget til hvalene.

Om NOC ville si dem noe - eller bare lagde lyder som hørtes menneskelige ut - er et åpent spørsmål.

• Les og hør mer: Hvithval prøvde å snakke

Lukt av fugl

På isolerte øyer i det kalde sørishavet finnes sjøfuglen blåpetrell. Mens fugler flest har dårlig luktesans har denne en velutviklet sans for godlukt.

Det kan komme godt med når man skal finne egen make i mørket.

Men også i blåpetrellens sjekkefase spiller luktesansen en rolle. Hanner og hunner med god kjemi kan finne hverandre takket være god kroppslukt, avslørte svensk forsker.

Fuglene kan rett og slett lukte seg fram til en partner med gode gener og et utfyllende immunforsvar. Dette gir friskere unger.

• Les mer: Sjøfugl snuser seg fram til god partner

Slår hardest

Nede på havbunnen i varmere strøk finner vi slåsskjempen Odontodactylus scyllarus, et krepsdyr med en ufattelig hard rett venstre. Den er kanskje dyreverdenens tøffeste.

Slagene tildeles med klubbeformede armer foran på kroppen. Disse kan den aggressive krabaten slå seg tvers gjennom muslingskall med. Krepsdyret kan også slå i stykker akvarieglass.

Ny studie viste hvordan disse klubbene er bygd opp for å tildele knallharde slag uten selv å sprekke.

• Les mer og se video: Verdens tøffeste reke slår knallhardt

Koreansk snabelsnakk

Blant kolossene på landjorda var det den pratesyke asiatiske elefanten Koshik som imponerte mest. Med snabelen til hjelp lager den lyder som høres umiskjennelig ut som koreansk.

Koshik har et ordforråd på fem ord, i tillegg til vanlige elefantlyder som tut og rumling.

• Les og hør mer: Se, elefanten snakker koreansk!

Lyder spilte også hovedrollen i en annen studie. Britiske forskere viste at geitemødre kan huske mekringen fra sin egen killing selv om de har vært adskilt i et helt år.

• Les mer og se video: Glemmer ikke babymekring

Arm i arm

Sjødyra slangestjerner har fem armer og alle kan brukes når de skal forflytte seg på havbunnen, viste ny studie.

Noen ganger kan det være en fordel å ha fem armer.

Skal du snu og gå mot høyre, for eksempel, trenger du ikke snu hele kroppen. Det er bare å gå rett til siden. Dette ville gjort tangotimene du har lovet å begynne på i det nye året mye enklere.

• Les mer: En arm fram og fire til siden

Flest bein i dyreverdenen har selvfølgelig tusenbeinet. Nå er det riktignok ingen av de mange artenen av tusenbein som har så mange bein som navnet skulle tilsi.

En ny studie kastet nytt lys over det tusenbeinet som har flest. Det dreier seg om en art i California. Hannen kan skilte med maksimalt 562 bein, hunnen med inntil 750.

• Les mer og se video: Verdensrekord i bein

Fuktig fraspark

Noen insekter kan gå på vannet. I Sør-Afrika finnes imidlertid en spretten art som har tatt dette med å gjøre det tilsynelatende umulige til et nytt nivå.

Jordsirissen, som er i slekt med gresshopper, er takket være spenst og hurtighet i stand til å ta fraspark i vann og hoppe tilbake på land.

Dette gjør den for å berge seg når den vet et uhell har havnet i vannet.

Prestasjonen kan sammenlignes med om vi mennesker skulle greid å hoppe 30 meter rett i været fra et badebasseng og lande på tørt land.

• Les mer og se video: Insekt hopper på vannet

Flyr høyest

Mens vi er i det luftige element, kan vi også sende en tanke til stripegåsa som hvert år krysser Himalaya.

Når vintersesongen tilbringes i India og sommeren i Sentral-Asia er det ingen vei utenom verdens høyeste fjellkjede. Gjessene flyr helt uten å mukke opp i 6000 meters høyde.

Stripegåsa er den fuglen i verden som flyr høyest under vår- og høsttrekk.

• Les mer: Gjess, we can

Mens laks i andre deler i verden dør etter første og eneste gyting, har vår norske atlantiske laks utviklet en evne til å overleve kraftanstrengelsen og komme tilbake. Ny avhandling om Alta-laksen viste at veteranhunnene spiller en nøkkelrolle for bestanden.

• Les mer: Gyteveteraner viktige for lakseelvene

Apenes planet

Aper er gjengangere på forskning.no-sidene. Ved å studere apenes gjøren og laden lærer biologer mye om hva vi har til felles med våre nærmeste dyreslektninger og hva som skiller oss fra dem.

En 2012-studie av sjimpanser og bonoboer viste at de rett og slett gir blaffen i rettferdighet. Om jeg får én drue er det ikke så farlig om min makker får ni, var apekonklusjonen.

• Les mer: Aper bryr seg ikke om rettferdighet

Japanske forskere prøvde på sin side hvordan aper høres ut på helium. Gibbon er ape som normalt er flink til å synge og ved hjelp av helium har forskerne funnet at sangteknikken ikke er ulike menneskenes.

• Les og hør mer: Gibbon på helium synger sopran

… og vår

På tampen av året kom en mer dyster forskningsnyhet om vår eget dyriske opphav.

Forskere mente at utviklingen av hendene våre gjennom hundretusener av år med evolusjon kan knyttes til evnen til å slåss. Her skiller vi oss fra apene.

Aper kan være sterke, men slagferdige knyttnever kan de ikke lage med klatrenevene sine. Det er det bare mennesker som kan.

• Les mer: - Vold formet hendene våre

Forsidebildet viser hvithval. (Foto: Steve Snodgrass/Wikimedia Commons)