Insektene svirrer rundt utelamper og gatelys om kvelden i en klumsete runddans.
Det er som om lyset virker som en felle. Insektene sliter seg ut. De blir kanskje svidd, eller får ikke gjort det de skal. De gjør seg selv sårbare for å bli snappet av flaggermus eller andre som vil spise dem.
Hvorfor har møll og andre insekter denne farlige tiltrekningen mot lys?
Nå mener forskere å ha forklaringen.
De har filmet elleve typer insekter på et laboratorium ved Imperial College London og ute på feltarbeid i Costa Rica.
Da oppdaget de et tydelig mønster. Insektene vil ikke egentlig være ved lyset. De forsøker å vende ryggen til lyskilden. Det gjør at de ender med å kretse rundt og rundt.
Endret kurs og fløy opp-ned
Studien er publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Høyhastighetsvideoer av insekter i vill surring rundt kunstige lyskilder ga noen interessante observasjoner.
Insektene fløy sjelden direkte inn i lyset og krasjet i det. De fløy gjerne i spesielle baner rundt.
Insekter som fløy rett under et lys, endret retning og begynte å fly oppover når lyskilden var kommet bak dem. Deretter stoppet de opp i lufta.
Når lyskilden var rett under dem vred de gjerne kroppen rundt og fløy opp-ned og stupte deretter nedover.
Insektene forsøkte å holde ryggen vendt mot lyset, konstaterer forskerne.
De kom seg ingen vei fordi de endte opp med å fly i baner rundt lyskilden.
Illustrasjonen viser hvordan insektene typisk fløy avhengig av hvor lyskilden var i forhold til dem.. (Foto: Jamie Theobald, CC BY-ND)
Himmelen hjelper dem å fly rett frem
Årsaken til at insekter prøver å vende ryggen til, kan være at lyset fra himmelen forteller dem hva som er opp og ned.
Før mennesker lyste opp jorden, var himmelen lysere enn bakken, selv om natten.
Insektene prøver å vende ryggen mot lyset fordi de prøver å fly riktig ved i forhold til bakken.
Annonse
Men rundt en utelampe blir det full forvirring. Hva som tilsynelatende er opp og ned endrer seg hele tiden ut fra hvor insektet befinner seg i forholdt til lyskilden.
Ser på lyset som en utvei?
Det er tidligere gjort flere forsøk på å forklare hvorfor insekter samler seg rundt kunstig lys.
En idé er at insekter bruker månen for å navigere. De mistolker en lyskilde for å være månen og forsøker forgjeves å navigere ut fra det.
Et annet forslag er at insekter tiltrekkes av lyset, fordi lys i mørket kan være en utvei fra et trangt og mørkt sted. Men da skulle man tro insektene fløy rett på lyset og ikke rundt det.
Noen insekter tiltrekkes av varme og flammer fordi de trives på steder der det nylig har brent. Men dette gjelder ikke for de fleste insekter, dessuten tiltrekkes de også av kalde LED-lys.
Arne Follestad, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), har tidligere skrevet en rapport om hvordan lysforurensning påvirker alt fra pattedyr til insekter.
I rapporten refererer Follestad til måne-hypotesen for å forklare insektenes oppførsel.
Den går ut på at insektet prøver å ha månen i en bestemt vinkel i forhold til kroppen. Når insektet nærmer seg en kunstig lyskilde om natten, prøver det å opprettholde vinkelen. Da ender det opp med å fly inn mot lyskilden i en spiral.
Follestad sier at den nye studien kommer med en annen forklaring på fenomenet.
Annonse
– Forskerne så at insektene flyr i vinkel i forhold til lyskilden, men det gjør de ved å snu ryggen til. Det er den nye detaljen som de nå har sett.
Follestad sier at han ikke helt ser at dette skal utelukke månehypotesen, da begge forklaringer vil gi lignende oppførsel. Han legger til at han ikke har lest hele studien nøye.
Forskerne bak den nye studien mener imidlertid at dataene ikke passer med månehypotesen, fordi insektene ikke flyr i den type spiral som ventes ut fra dette forslaget. Månehypotesen kan heller ikke forklare hvorfor insekter plutselig stopper opp i lufta eller begynner å fly opp-ned, ifølge dem.
Follestad sier at den nye forklaringen er interessant og setter fokus på et viktig tema.
– De finner en annen forklaring enn det som er gjort før. Det kan være viktig for å finne fram til gode og effektive tiltak for å begrense den skadelige effekten kunstige lyskilder har.
Det å ha skjerming på lyskildene er et eksempel på et tiltak som kan begrense skaden, sier Follestad. Vi kan også utforske om høyden, retningen og fargen på lyset, kan gjøre påvirkningen mindre.
Det å skru av lyset i en viss tid kan gjøre at insekter slipper fri og kan komme seg unna. Bruk av bevegelsessensorer er et mulig tiltak.
Det er ikke bare insekter som påvirkes av kunstige lys om natta.
Fugler kan tiltrekkes av lys, for eksempel fra oljeplattformer, forteller Follestad.
Noen arter av fiskeyngel på vandring vil ikke svømme der vannet lyses opp i elven. Smågnagere prøver å unngå å bli sett av rovdyr, og skilpaddeunger kan vandre ut på en opplyst vei istedenfor ut i havet.
– Jeg ble rett og slett sjokkert over å finne ut hvor omfattende og stort problem lys medfører for de fleste arter, sier Follestad.
Annonse
Hvorfor flyr nattsvermere inn vinduet?
Forskerne bak den nye studien har ikke sett på hvordan insekter forholder seg til kunstig lys om natta over større avstander, påpeker Follestad.
Forskerne skriver også selv at andre mekanismer kan bidra til at insekter trekkes mot lys over større avstander.
Alternativt kan det hende at insekter egentlig ikke tiltrekkes av lyset, men at lyset bare fanger insekter som tilfeldigvis kommer forbi.
– Men hvorfor kan da et åpent vindu og innelys i ei hytte medføre at mange nattsvermere kommer inn i hytta? spør Follestad.
Den nye forklaringen har nok ikke svaret på alt, sier Follestad.
– I tilfellet med hytta er det nok mer at insektene trekkes til lyset mer direkte.
