– Her er det 44 hanner, sier skadedyrforsker Anders Aak mens han holder opp et lite glass med kravlende liv.

Dette er noen av innbyggerne som finnes i kjelleren hos FHI på Lindern i Oslo. 

Her er det en hel rekke rom med blant annet skjeggkre og veggedyr.

Etter at veggdyr-glasset er tatt ut av det mørke skapet sitt, kravler veggedyrene mye mer rundt enn de pleier å gjøre.

– De liker ikke å være ute i lyset, vet du, sier FHI-forskeren.

Lever av menneskeblod

Veggedyr er et mareritt for mange. Disse små, blodsugende insektene kan flytte inn sammen med oss, og de er spesielt tilpasset et liv sammen med mennesker - hvor menneskeblod er den eneste næringskilden. 

De kan leve bak gulvlister eller i rammemadrassen. 

De kommer ut av kriker og kroker, gjerne om natten, for å hente mat. Noen reagerer på bittene og kan få røde utslett, mens andre merker det knapt. 

– Kanskje man ikke merker det med en gang, men utvikler allergi over tid, sier Anders Aak. 

Han er ekspert på insekter mange av oss egentlig ikke vil vite noe om. Aak jobber med effektive metoder for å bekjempe skadedyr.

Har skjedd at det drysser veggedyr av bagger

I de mørke rommene hos FHI finnes det hundrevis av insekter på glass som brukes i forskning. Rommene er beskyttet med svært klissete tape rundt hele dørkarmen, slik at ingen skal stikke av og slå seg ned steder de absolutt ikke skal være. 

Hvis de av en eller annen grunn kommer seg ut av glassene, ender de i limet.

Veggedyr kan spre seg lett, og bestanden kan vokse fort. Hunnene kan legge fem til åtte egg i uka etter å ha suget blod. De klekker i løpet av noen uker, og nye generasjoner kommer til. 

I de verste tilfellene sprer veggedyrene seg lett videre. 

– Det kan være så mange veggedyr i en leilighet at det drysser av bagger som har vært der inne.

– Men når det skjer, har det gått altfor langt. Det er ikke normalen i Norge. 

Det er viktig å vite at disse insektene ikke er farlige i seg selv, selv om mange kan oppleve kraftig ubehag og psykiske problemer av å ha dem hjemme hos seg, forteller Anders Aak til forskning.no. 

Og han har noen klare råd. 

Hva kan du gjøre?

Et av de viktigste grepene er faktisk å sjekke steder du overnatter, slik at du ikke får med deg ubudne gjester hjem. Samfunnet kan unngå mange veggedyrbekjempelser på denne måten, mener Anders Aak. 

– Det jeg gjør, er at jeg legger meg under hotellsenga og kikker innunder – og ser rundt hele sengerammen. 

– Hvis jeg ikke ser noen svarte ekskrementflekker eller tegn til dyr, så sover jeg veldig godt. 

Han har opplevd å finne veggedyr noen få ganger, blant annet på et finere hotell i Sverige.

– Vi skulle på et veggedyrmøte i Stockholm, og så fant vi veggedyr. 

Der er han inne på en av grunnene til at det finnes veggedyr i Norge - reising.

Enormt utbredt – og så helt borte

I løpet av tusenvis av år har veggedyr tilpasset seg det å bo sammen med mennesker. Dette er en av mange arter som har hatt reproduktiv suksess ved å leve av oss. 

Og insektet har vært svært utbredt i verden, også i Norge og Oslo. Veggedyr var spesielt utbredt på 1920- og 1930-tallet i hovedstaden, ifølge Store norske leksikon. 

Så mye som 30-40 prosent av alle leilighetene som fantes den gang i Oslo, har på et eller annet tidspunkt hatt veggedyr, men da er det snakk om midten av 1900-tallet, ifølge FHI. 

På grunn av bekjempning, nye sprøytemidler og økt velstand ble de nesten helt borte i løpet av tiårene fram til år 2000. 

Men så snudde det. 

En eksplosiv vekst begynte rundt år 2000, en vekst som folk i svært mange storbyer har fått merke. 

Dette henger sammen med at insektene utviklet resistens - naturlig motstand - mot sprøytemidlene som var så effektive, forteller Anders Aak. 

Dermed kunne resistente veggedyr begynne å spre seg.

Slik ble de resistente

Årsaken til resistensen er sammensatt, men insektene har utviklet tykkere hud som gjør det vanskeligere for sprøytemidlene å trenge inn i dyret. 

Insektene har også utviklet mekanismer som gjør at nervegiften virker dårligere, og det har skjedd mutasjoner som styrer hvordan insektene reagerer på sprøytemidler, ifølge denne studien fra 2017. 

Det er også insektmidler som har blitt forbudt innendørs på grunn av negative effekter på mennesker i tillegg til krypene. 

3.000 bekjempelser i året 

Økningen i bekjempelser har vært enorm, viser FHIs tall. Det var svært få på begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2010 begynte en skarp økning. 

– Og så nådde det et platå rundt 3.000 bekjempelser i året, sier Anders Aak. 

Dette holdt seg i flere år, men koronapandemien satte en stopper for både reiser og en del veggedyr. Da ble antallet bekjempelser halvert. Aktiviteten tok seg ikke opp før folk begynte å reise igjen, forteller Anders Aak.

Dette kan bety at rundt halvparten av alle tilfellene blir importert av folk som er på reise og tar med seg ubudne gjester tilbake, argumenterer Aak. 

– Det vil nok stabilisere seg rundt 3.000 bekjempelser på nytt.

Dette henger også sammen med at folk blir klar over at de har veggedyr og at kunnskapen om både problemet og bekjempelse vokser i befolkningen.  

Så hvordan skjer bekjempelsen nå?

Glovarme kryp

Siden sprøytemidler fungerer mye dårligere enn før, brukes det nå andre metoder for å ta knekken på veggedyr. Oppvarming er mye brukt, forteller Anders Aak. 

Det kan være komplisert og kostbart å bekjempe på denne måten. 

Temperaturen må høyt opp, helt oppi 50-55 grader, forteller Anders Aak. Dette tar livet av både egg og insekter, men det krever mye energi til å komme til alle steder i et bygg med så høy temperatur. 

Varm damp kan også blåses inn i sprekker og kroker. Det skader og dreper insektene hvis de treffes direkte.

 Et annet alternativ er det motsatte: Å fryse ned møbler eller andre gjenstander. 

– Også dette krever masse arbeidskraft. Man må bære senger, møbler og andre gjenstander som også må flyttes, transporteres og lagres. 

Dette gjør at veggedyrbekjemping kan bli veldig dyrt. En gjennomsnittlig behandling koster 20.000 kroner, og det kan være behov for flere behandlinger for å bli kvitt dem, ifølge skadedyrspesialistene i Norsk Hussopp Forsikring. 

Uttørking

Anders Aak er med på å utvikle andre metoder som skal brukes av skadedyrbekjempere. 

Tørkepulver er en variant av silika-pulveret som du kanskje kjenner igjen fra små poser i skoesker. Dette pulveret suger til seg fuktighet. 

Det kan også suge til seg fuktighet som finnes i veggedyr-kroppene.

– Det absorberer et vokslag de har på huden. Dette gjør at de får vannlekkasjer, og så tørker de ut og dør. 

Veggedyrene dør i løpet av to-tre dager. Ideen er at pulveret spres ut der hvor krypene beveger seg, men veggedyrene er ikke lettlurte.

– Veggedyrene kan kjenne at det blir tørt. De kjenner at her er det veldig tørt og ekkelt: «Her vil jeg ikke være.»

Mange små justeringer må på plass, og Aak forteller at de er midt i arbeidet med å finne ut hvordan pulveret kan brukes på best mulig måte. 

En lekeplass for veggedyr

De må blant annet komme fram til den riktige mengden pulver, slik at veggedyrene ikke skal ane uro før det er for seint. 

Dette sjekker de ved å utsette insektene for forskjellige doser og så måle hvordan de  reagerer på dosen. Unngår de pulveret, eller vandrer de over det?

En av måtene forskerne tester ut dette på, er å legge ut pulveret på en slags bane for veggedyrene, med små plattformer og pilarer.

– En lekeplass?

– Ja, du kan godt kalle det det, sier Anders Aak. 

Det gjenstår en del før metoden er klar for bruk, men han ser noen klare mønstre.

– Det er avgjørende med riktig dose. 

– Vi ser at de unngår for høye doser, men det er liten forskjell på om det er lite pulver eller ikke noe pulver i det hele tatt. Går de rett gjennom pulveret, vil de dø av det. 

Forskningen skal brukes til å utvikle nye metoder i samarbeid med skadedyrbransjen. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Hva får veggedyr til å komme ut av veggen?

Ny studie: Det er godt mulig at insekter kan føle smerte