Larvene til Clistopyga incitator utvikles i eggsekken til edderkopper. (Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum)
Fakta
Ichneumonidae er en av de største insektfamiliene, og man antar at det finnes mellom 60 000 og 80 000 arter globalt. Mange arter i denne familien tilbringer «barndommen» som larve inne i andre insekter hvor de livnærer seg ved å spise av vertens vev. Når de som «ungdommer» flytter ut og forpupper seg, tar de livet av insektverten sin.
Som parasittoider på insekter og andre ryggradsløse dyr har disse vepsene en betydelig regulerende rolle i terrestriske økosystemer, og flere arter blir brukt i biologisk kontroll av skadeinsekter. Et eksempel er en veps som er parasitt på en annen vepseart: parasittvepsen Lathrolestes ensator brukes i Sentral- og Sør-Europa for å beskytte mot angrep av eplevepsen, Hoplocampa testudinea, som kan gjøre stor skade på epler.
Parasitter med forskjellig taktikk: Noen parasittvepser har spesialiserte eggledere som gjør at de kan bore seg flere centimeter inn i treet for å legge egg i vertslarven. Dette kan ta 20 minutter, og de fleste forsøk mislykkes. Andre paralyserer verten mens eggene legges på vertens overflate. En tredje strategi er å legge egg på bladene som vertene lever av. Når larven kommer ut av egget, må den selv lokalisere den nærmeste insektsverten.
Ichneumonidae er en stor og artsrik familie av parasittvepser som bruker andre dyr som vert for å utvikle larvene sine. Verten er ofte en sommerfugl, bille, flue eller en annen vepseart.
De fleste parasitter tar sjelden livet av verten sin, men disse vepsene er såkalte parasittoide, noe som betyr at de dreper verten sin når de er ferdig utviklet som larve. Denne atferden sjokkerte til og med Darwin, og fikk ham til å tvile på Guds eksistens.
Nå er det funnet 14 nye arter for vitenskapen og 104 nye arter for Norge i denne lite undersøkte artsgruppen.
– Ingen har vært klar over eksistensen til disse artene tidligere, forteller Vladimir Gusarov ved Naturhistorisk museum i Oslo, som sammen med to internasjonale eksperter har forsøkt å tette det store kunnskapshullet i denne artsgruppen.
Bidrar til å regulere antall skadeinsekter
Svært mange insekter blir utsatt for angrep fra andre parasittoide insekter. I noen tilfeller kan til og med parasittoiden selv bli angrepet av et annet parasittoid insekt.
Parasittoider har derfor en betydelig rolle i å regulere bestanden av insekter og andre ryggradsløse dyr i naturen, og bidrar blant annet til å holde bestandsnivået av potensielle skadeinsekter nede.
Flere arter blir også aktivt brukt i biologisk kontroll av skadeinsekter i landbruket.
Jakten har så vidt begynt…
– Dette er et utgangspunkt for videre forskning. Vi må først få klarhet i hvilke arter vi har før vi kan studere denne artsgruppen videre, sier Gusarov.
Han legger til at tall fra våre naboland gir god grunn til å tro at det fortsatt er mange arter i Norge som ikke er registrert. Til nå er det til sammen påvist ca. 1700 arter, men sannsynligvis finnes det minst 2000, og kanskje betydelig flere arter i Norge.
Megarhyssa superba er en parasittoid på bartrevepser. Legg merke til den svært lange egglederen som brukes til å bore hull i barken for å nå inn til vertslarven hvor eggene legges. (Foto: Alexander Shcherbakov)
Dette er likevel rundt 1000 færre enn man kjenner til fra Sverige, Finland og den nordvestlige delen av Russland.
Forskerteamet har både undersøkt uidentifiserte prøver fra tre museumssamlinger i Norge (Naturhistorisk museum i Oslo, NTNU Vitenskapsmuseet og Universitetsmuseet i Bergen), og vært ute i felten og samlet inn parasittvepser i Sør-Trøndelag.
Mer kunnskap om vanskelig gruppe
Noen insektgrupper er enklere å identifisere enn andre.
– Dette er ikke tilfelle for familien Ichneumonidae. Denne artsrike familien er vanskelig å studere fordi ulike arter kan være svært like hverandre utseendemessig.
Annonse
– I Norge finnes det mange funn som ikke er artsbestemt, noe samlingene i museene vitnet om, forteller Gusarov.
