Det er analyser i forbindelse med et større flått-prosjekt ved Universitetet i Agder, Sørlandet sykehus HF og Veterinærhøgskolen at forskerne har påvist den fjerde borreliavarianten i Norge – Borrelia valaisiana – som kan overføre sykdommen borreliose.
Innsamlingen av flått-materiale til undersøkelsen ble gjort fire steder på Agder fire ganger – i april, juni, august og oktober i 2007 - i Farsund, Mandal, Søgne og på Tromøy i Arendal.
I alt 230 larver, 1130 nymfer og 449 voksne flått er undersøkt med tanke på Borrelia burgdorferi sensu lato, som er slektsnavnet til borrelia-bakterien.
Totalt sett ble det funnet borreliasmitte i omtrent en fjerdedel av prøvene av nymfer og voksne flått – 31,3 prosent i Farsund, 25,2 prosent i Mandal, 22,3 prosent i Søgne og 22,1 prosent på Tromøy.
Studien er den mest omfattende av sitt slag så langt, som samtidig bruker genteknologiske metoder.
Den nyoppdagede bakterievarianten Borrelia valaisiana ble funnet i 4,5 prosent av de infiserte prøvene. Den store tilstedeværelsen overrasket forskerne.
– Dette er den første omfattende studien som har sett på hvilke typer vi har av borrelia i Norge. Dermed kan for så vidt valaisiana-typen ha vært her lenge uten at vi har visst om det. Men den var altså ny for oss, sier forsker Vivian Kjelland ved Universitetet i Agder.
Det er så langt 17 identifiserte borreliavarianter i Europa, men ikke alle gir sykdom hos mennesker. Borrelia valaisiana er mest forsket på i de delene av Europa hvor den er mer utbredt, for eksempel i Slovenia.
Det er i dag ukjent hvordan valaisiana-varianten har kommet til Norge.
– Men i en annen studie vi har utført har vi sett at trekkfugl frakter med seg store mengder flått til Norge hvert år. Mange av disse er infiserte, og slik vil fuglene kunne bringe med seg nye borreliavarianter, sier Kjelland.
Både små og store flått smitter
Funnene og metoden for identifisering av borreliavariantene, som presenteres i tidsskriftet Scandinavian Journal of Infectious Diseases, viser at det er en klar økning i tallet på borreliainfiserte prøver i tidsrommet fra april til juni.
– Prøvene viste imidlertid liten forskjell i infeksjonsprosent mellom nymfer og voksne flått. Det er heller ingen klar forskjell mellom hunn- eller hannflått. For begge forholdene er det lokale variasjoner, sier Kjelland.
Hun forteller også at flåttene er borreliafri når de klekkes, og smittes selv ved å suge blod fra dyr som er bærere av bakterien. For eksempel vil mus - som er et yndet matfat for flåtten - ofte være infisert av borrelia.
Flåtten oppe i midten er en larve, nede i midten en nymfe, den sorte til venstre er en voksen hann, og den til høyre med rød bak er en voksen hunn. (Foto: Vivian Kjelland)
I teorien kan man si at det er størst risiko for at de voksne flåttene, som har hatt to blodmåltider – ett som larve, og ett som nymfe – er smittet.
– Derfor var det uventet å se at andelen voksne flott med bakterien på flere steder ikke var høyere enn andelen nymfer. Årsaken er trolig at enkelte dyr har stoffer i blodet som dreper borrelia, slik at flottnymfene som suger blod av disse blir kvitt borreliainfeksjonen.
– Når de så utvikles til voksne flått, er de frie for smitte, sier Kjelland.
Uklart sykdomsbilde
Hunnflått med egg. (Foto: Vivian Kjelland)
– Borrelia valaisiana gir ikke et så klart sykdomsbilde som de tre variantene som er kjent i Norge fra før, sier Kjelland.
– Borrelia afzelii assosieres med symptomer i hud, Borrelia garinii gir nevroborreliose, og Borrelia burgdorferi sensu stricto gir utslag i ledd.
Hovedproblemet med å stille en sikker borreliose-diagnose, er at bakterien gjemmer seg. Antistofftester, som påviser bakterien indirekte ved å se om kroppen har dannet antistoffer, er den viktigste metoden i dag.
Annonse
Styrker diagnosearbeidet
Økt kunnskap om hvilke borreliaarter som finnes i Norge kan bidra til det diagnostiske arbeidet, både ved at man er oppmerksom på at ulike borreliatyper kan gi ulike sykdomsbilder og symptomer, og ved at vi utvikler tester som kan påvise alle kjente sykdomsgivende varianter.
Vivian Kjelland. (Foto: Kjell Inge Søreide)
– En viktig del av arbeidet har vært å etablere en metode som kan påvise bakterien direkte, ved å bruke genteknologiske metoder til å påvise DNA fra bakteriene. Sentralt i det videre arbeidet vil være å optimalisere denne metoden.
– Hovedproblemet er fremdeles at bakteriene gjemmer seg, så det er vanskelig å fange dem ved prøveuttak fra pasientene, sier Kjelland.
