Barlind, buksbom, blåbær og laurbærhegg – trailere med hageplanter ruller inn fra alle hjørner av Europa. Anders Endrestøl og Anders Often er i full gang med dagens feltarbeid.
De må jobbe raskt. Før det gryr av dag, skal alle plantene lastes om og sendes videre til hagesentre rundt om i landet. Og kanskje havner noen av dem i hagen din?
Bli med forskerne på jakt etter fremmede arter i podkasten Naturligvis. Den finner du nederst på siden.
Jakter på fremmede arter blant hageplanter
Handel med planter over landegrensene er kanskje den viktigste årsaken til at fremmede arter sprer seg i Europa.
– Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold, sier seniorforsker og prosjektleder i NINA Marie Davey.
Hvert år importeres tonnevis med hageplanter til Norge. Med på lasset følger både insekter, sopp og ugressfrø som i verste fall kan gjøre skade på norsk natur.
Hittil har vi hatt lite kunnskap om hvilke arter og hvor mange som følger med planteimport. NINA overvåker derfor denne spredningsveien i samarbeid med plantesentrene, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
– Vi hadde ikke klart dette uten et godt samarbeid med bransjen og ulike plantesentre, sier Davey.
Bladbillen Chrysolina americana, løvsnutebillen Pachyrhinus lethierryi og løpebillen Tachyura parvula er noen av insektene som kan følge med i potta til hageplanter og derfra spre seg til norsk natur.(Foto: Arnstein Staverløkk / NINA)
Pynter hagen med importerte planter
I løpet av de 20 siste årene har innførselen av planter til Norge økt betydelig. Hage er hipt, og hageentusiaster kan fråtse i et blendende utvalg av sommerblomster, stauder, bærbusker og trær i alle farger og størrelser.
En veldig stor del av hagebruket er jo sånn at du pynter hagen og terrassen om våren, så dør alt om høsten. Så det er klart at det er et stort marked.
Anders Often
Men dette er et ganske nytt fenomen. Da Anders Often var ferdig utdannet gartner på slutten av 1970-tallet, var det ikke en eneste plante som ble importert med jordklump. Litt import av stiklinger og frø var det eneste, ellers var planter i potter produsert lokalt.
Nå er mange av disse plantene allerede bereiste før de kommer til Norge. Kanskje ble de først alet opp i lavkostland og har deretter fått vokst seg store i gartnerier rundt på kontinentet. Selv om planten kanskje startet reisen helt sør i Europa, er «opprinnelsesland» definert som det landet der planten hadde siste vekstsesong.
Bank, bank! Hvem der?
Forskerne rister noen av plantene over et hvitt laken. En slik bankeprøve avslører raskt om det finnes noe liv der inne i bladverket. Et mylder av småkryp trer tydelig fram mot det hvite. Her er det saksedyr, edderkopper, biller og midd. Og store mengder spretthaler som spretter omkring.
Endrestøl er raskt på plass og fanger inn småkrypene med en støvsuger som er laget for nettopp dette formålet.
Forsker Anders Endrestøl i NINA finner hvert år tusenvis av insekter fra Europa som kommer som blindpassasjerer ut til hager i hele landet.
Stikkprøver avslører et myldrende liv
Annonse
Forskerne dekker bare en ørliten del av det som kommer inn til landet. Likevel er det snakk om store mengder. Ei enkelt potte kan romme tusenvis av individer og kanskje flere titalls ulike arter.
– Det vi frykter, er de som kan etablere seg og gjøre skade på stedegen natur, sier NINA-forsker Anders Endrestøl.
Her er det rikelig med liv! Småkryp kan lett skjule seg i bladverket og i jorda, sammen med ugressfrø, sopp og andre organismer.(Foto: Juliet Landrø)
Dyrker frem jordprøver
Overvåking av blindpassasjerer er et omfattende arbeid. For å avsløre hvilke planter som følger med, må jordprøvene dyrkes i drivhus. Frøene som følger med, vil da spire og kan bestemmes til art.
Én enkelt jordprøve kan inneholde 150 frøplanter. Forskerne har artsbestemt og luket mer enn 30.000 ugressplanter i dette prosjektet.
Anders Often dyrker frem jordprøver i veksthus for å se hvilke frøplanter som spirer.(Foto: Anders Often)
Faren med fremmede arter
Fremmede arter kan føre til store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader og kan være svært dyre å bekjempe.
For det er jo sånn med fremmede arter at hvis du skal bekjempe dem, så er det lurt å gjøre det tidlig. Det er fryktelig kostbart å bekjempe dem når de først har blitt etablert.
Anders Endrestøl, forsker i NINA
I Norge kan vi takke de kalde vintrene for at vi så langt har unngått at de verste artene har etablert seg.
– Det er nok også veldig mange som etablerer seg her utenfor radaren vår, sier NINA-forsker Anders Endrestøl.
Lenger sør i Europa har asiatiske arter gjort enorme skader på både landsbruksvekster og natur og skapt problemer for folk i hverdagen.
