Da den kjente biologen Charles Darwin observerte parasittveps fortære levende sommerfugllarver fra innsiden, så begynte han å tvile på Guds eksistens.
Mange insekter er uheldige, men nødvendige ofre for parasittveps.
Denne parasittvepsen har spesialisert seg på marihøner, og leter etter et mykt punkt for eggleggingsbrodden.(Foto: Arnstein Staverløkk)
Hva er en parasittveps?
Ordet veps forbinder nok de fleste med de gule og svarte stikkevepsene, som summer rundt folk og mat og drikke på utebordet en varm sensommerdag. Men det finnes utallige arter av veps. Dette er den klart dårligst kartlagte insektgruppen i Norge.
Trolig finnes nærmere 8.000 vepsearter i landet, og rundt 3.000 av disse er ukjente per i dag. Under vepseordenen tilhører både maur, humler, bier og stikkevepser.
Parasittveps er veps som legger eggene sine i andre insekter og er avhengige av dem for sin livssyklus. I Norge har vi mange ulike typer av parasittveps.
Ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) jobbes det med å kartlegge en parasittvepsgruppe som heter kommaveps (Overfamilien Ceraphronoidea), gjennom Artsdatabanken sitt Artsprosjekt.
De store Darwinvepsene er ofte å se på biehotell.(Foto: Arnstein Staverløkk / NINA)
Snylter på andre insekter
Parasitter er dyr eller planter som lever på en annen organisme og tar næring fra dem.
Parasittveps kan høres farlige ut, men det er ikke vi mennesker som får unngjelde deres bisarre og i våre øyne groteske atferd. I Norge er det biller, bier, sommerfugler, fluer, marihøner, sikader, bladlus, edderkopper, andre veps, lopper og til og med flått som får gjennomgå.
De mest kjente gruppene av parasittvepser er darwinveps, galleveps og chalcidider. Darwinveps er de største og parasitterer på store larver av sommerfugler og biller.
Chalcidider er blant de minste parastittvepsene. De snylter på eggene til andre insekter, og kan være under èn millimeter store.
En maurparasittveps som prøver å legge egg i en maur bakfra.(Foto: Arnstein Staverløkk)
Søker etter nye arter
Entomolog Arnstein Staverløkk i NINA jobber med kartlegging av arter og er ekspert på veps og andre småkryp.
I artsprosjektet har han som mål å lage en fullstendig liste over arter med kommaveps som finnes i Norge, samt bygge opp et strekkodebibliotek på Ceraphronoidea.
Staverløkk besøker dårlig kartlagte områder og naturtyper for å fange opp flest mulig arter. Til jobben bruker han håv, bankebrett eller såld, og setter opp teltfeller, fallfeller og attraksjonsfeller i forskjellige naturtyper. Alt for å prøve å finne ut hvor mange arter vi har av denne gruppen i Norge.
Når dyrene er samlet inn tas de med inn på laboratoriet for sortering, artsbestemming, fotografering og DNA-analyser. Forskerne bruker DNA til å oppdage arter, «matche» hanner og hunner av samme art og til å avsløre kryptiske arter, for deretter og plassere dem i familier og slekter.
Innen Ceraphronoidea har man sett at genitaliene til hannene, altså penis, er såpass forskjellige, og de kan brukes til artsbestemming.
Annonse
– Mye av utfordringen ligger i størrelsen. Artene strekker seg mellom 0,5 til 4 millimeter og man må være stødig på hånden når man skal dissekere ut genitaliene og lage mikroskoppreparater, forklarer Staverløkk.
Arnstein Staverløkk er ekspert på veps og andre småkryp.(Foto: Frode Ødegaard)
Spesialister på sine verter
Mange parasittveps legger eggene sine i larver eller nymfer, men også i egg og voksne insekter. Da gjelder det for vepsen å finne de myke stedene på verten hvor eggleggingsbrodden kan trenge inn.
Vertene spises opp innenfra og dør når parasittvepsens larver har blitt voksne og forlater verten.
– Noen parasittveps er spesialister på bestemte arter, en type holder for eksempel voksne barkbiller fast med kjevene og legger egg i «halsen» på den. Andre legger egg i marihøner, og larvene som klekkes bruker marihønen som barnevakt og beskyttelse. I naturen betyr rødt fare og andre arter styrer unna. Andre parasittveps flyr over maurtua før de slår til på en uoppmerksom maur og legger et egg i rumpa på den, forteller Arnstein Staverløkk.
Larven til parasittvepsen har krabbet ut og bruker marihøna som barnevakt. Rød farge betyr fare i naturen.(Foto: Arnstein Staverløkk)
Beskytter mot skadedyr
Selv om parasittveps kan virke å ha en grotesk livssyklus, har de en viktig funksjon i økosystemet. De bidrar blant annet til å redusere antallet av forskjellige arter. Dette har vist seg nyttig i blant annet landbruksnæringen, der de brukes til å regulere oppblomstring av skadedyrarter.
Parasittveps har i mange år blitt brukt til biologisk bekjempelse av skadedyr i landbruk rundt om i verden. Det fører til mindre bruk av sprøytemiddel, noe som er bra for alle.
De angriper også andre insekter som kan være farlige for oss mennesker. Sommeren 2021 ble det for første gang i Norge oppdaget parasittveps som angriper og spiser flått. Les mer om det i denne artikkelen: Flått-drepende veps er kommet til Norge
En mumifisert bladlus som er spist opp innenifra av en parasittveps.(Foto: Arnstein Staverløkk)
Dreper flått
Flåttvepsen legger et egg i flåttnymfer, og i Europa foretrekker den vanlig skogflått, men den kan også angripe andre flåttarter.
Egget ligger i dvale fram til flåtten fylles opp med blod etter å ha tatt en bit av deg, en fugl eller annet pattedyr. Da begynner det å gå dårlig for den mette flåtten. Egget våkner av dvalen, deler seg, klekker og mange titalls vepselarver begynner å spise på flåtten innenfra.
Annonse
En bakterie sørger for at immunforsvaret settes ut av spill. Larvene utvikler seg så inne i flåtten i en til tre måneder, før de voksne gnager seg ut av den nå døde flåtten og legger ut på jakt etter nye flått.
– Dessverre har forsøk med å bekjempe flått foreløpig vært mindre suksessfullt. Men kanskje kan økt forskning på problematikken rundt flått gi flåttparasittvepsen nye muligheter, sier Staverløkk.
