Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Blomsterenger er flotte å se på og livsviktig for pollinerende insekter. (Foto: Ellen Svalheim).
Blomsterenger er flotte å se på og livsviktig for pollinerende insekter. (Foto: Ellen Svalheim).

Forskere på jakt etter ville blomsterengfrø

Mens vi bader og spiser is i sommer, går norske forskere rundt og samler inn frø fra viltvoksende blomsterenger. Planen er å lage frøblandinger som er tilpasset stedene der blomstene kommer fra.

Publisert

Artsrike enger som blomstrer gjennom hele sommeren er livsviktig for pollinerende insekter. Men en blomstereng i Lindesnes i Vest-Agder er ikke nødvendigvis lik en blomstereng på Gran i Vest-Oppland.

Selv om noen arter går igjen begge steder, kan den helt like blomsterurten ha genetiske forskjeller tilpasset klimaet og jordforholdene der den vokser. Andre arter kan bare være å finne i det ene området og ikke i det andre.

Med mål om å lage regionstilpassede frøblandinger for blomsterenger, høster forskere i disse dager inn stedegne frø fra ulike landsdeler i Norge. Etter at frøene er samlet inn, vil de bli sendt for analyse og rensing ved NIBIO Landvik i Grimstad, før de senere skal sås i egnede omgivelser for oppformering.

Allerede til neste år kan de første blomsterurtene fra flere regioner bli høstet for frø og deretter fordelt i blandinger tilpasset forholdene der de skal vokse. Dette vil være en berikelse for et mangfold av insekter over hele landet. Insekter som bestøver oljevekster, kløverenger, frukttrær, bærbusker og andre planter som både mennesker og dyr er så avhengige av.

Allerede en suksesshistorie

Innsamlingsarbeidet inngår i prosjektet Fra grasmark til blomstereng, som allerede har gått sin seiersgang på Sør-Østlandet.

I år ble 50 kilo blandingsfrø produsert av NIBIO Landvik. De måtte nylig erklære seg utsolgt for blomstengfrø for denne regionen. Neste år forventer frøavlsenteret å produsere mellom 50 og 100 kilo frø og flere interesserte har allerede lagt inn bestilling.

– Det nye nå er at vi i vinter fikk tilskudd fra Miljødirektoratet til å lage frøblandinger til bruk i andre deler av landet også, nærmere bestemt Innlandet, Rogaland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland, forteller seniorforsker Trygve Aamlid.

Det er frø fra disse landsdelene som blir samlet inn nå i sommer. Planen videre er å søke om midler for å sette i gang tilsvarende frøinnsamlinger på Vestlandet og i Troms/Finnmark.

– Målet vårt er at om fem år skal vi kunne tilby regionale frøblandinger til blomsterenger i hele landet, forteller Aamlid.

Her dyrkes det prestekrager. (Foto: Trygve Aamlid).
Her dyrkes det prestekrager. (Foto: Trygve Aamlid).

Dyrker blomster og høster frøene

NIBIO Landvik har vært autorisert frøforretning i mange år og stasjonen har gode fasiliteter for oppformering av blomsterfrø. Her finnes det både veksthus og oppformeringsfelt for arter som trenger vinterpåvirkning for å spire.

– Ideelt sett burde oppformeringsfeltene ha ligget i den aktuelle regionen der frøene skal brukes, men det er ikke så lett å få til ettersom det krever et visst kompetansenivå og spesialutstyr for frøproduksjon hos de som jobber med dette, påpeker Aamlid.

På Landvik ligger oppformeringsfeltene i isolasjonsavstand på minst 200-300 meter slik at populasjonene ikke krysser seg med hverandre. I følge Aamlid tas det dessuten forholdsregler for å unngå at populasjonene endrer seg genetisk ved å vokse seg til et annet sted enn der de egentlig hører hjemme.

– På Landvik holder vi oss til én oppformeringsgenerasjon, det vil si at det innsamla morfrøet blir til utplantingsplanter som vi året etter høster frø av. Dermed bevarer vi de genetiske egenskapene til for eksempel en prestekrage hentet fra Innlandet, sier han og legger til at det er nokså vanlig innen frøavl at oppformering foregår på et annet sted enn der frøene skal brukes.

Frøhøsting av tjæreblomst. (Foto: Trygve Aamlid).
Frøhøsting av tjæreblomst. (Foto: Trygve Aamlid).

Regionale frøblandinger i salg våren 2021

Hvis alt går som det skal med innsamling og oppformering av blomsterengfrø, vil de første frøblandingene for regionene Innlandet, Rogaland, Midt-Norge og Nordland være i salg i 2021.

– Vi bruker denne sommeren til å samle inn frø fra disse områdene, og så vil de bli plantet ut her på Landvik neste vår. Noen arter kan vi frøhøste allerede samme året de plantes ut, mens andre arter må ha en vinter på seg, forteller Aamlid.

Frøblandingene fra NIBIO Landvik vil inneholde minst ti arter blomsterurter, men sannsynligvis flere.

– De første blandingene for Sør-Østlandet i år inneholdt 17 arter, men så gikk vi tom for noen av frøslagene etter hvert som folk fattet interesse. Dermed ble også artsmangfoldet litt redusert, sier Aamlid. Han legger til at hvilke arter fremtidige frøblandinger vil bestå av, vil variere noe fra region til region.

– Blandingene vil blant annet inneholde prestekrage, tirilltunge, blåklokke og perikum som er arter vi finner over hele landet. I tillegg vil blandingene for hver enkelt region inneholde noen mer særegne arter, som for eksempel arten hjertegras som er mer vanlig i Innlandet enn på Sørlandet, sier han.

Tirilltunge finnes i blomsterenger over hele landet. (Foto: Ove Hetland).
Tirilltunge finnes i blomsterenger over hele landet. (Foto: Ove Hetland).

I følge seniorforskeren er det best å begynne fra scratch når man skal etablere en blomstereng, det vil si at frøene blir sådd på bar jord. Jorden bør dessuten være næringsfattig slik at blomsterengartene ikke blir utkonkurrert av andre vekster.

– For å få til blomstereng i gras, bør man helst ha drevet med utarming av næringsinnholdet i marka før man sår, og i hvert fall ikke ha gjødslet jorda de siste årene, avslutter han og viser til Norsk kompetansesenter for blomstereng for mer informasjon.

Bakgrunn

Vinteren 2019 fikk prosjektet "Fra grasmark til blomstereng: Utmagring av jord og frøavl av stedegne blomstrende engarter for økt biologisk mangfold (2017-2020)" tilleggsbevilgninger fra Landbruksdirektoratet for innsamling og oppformering av regionale frøblandinger for Innlandet (Hedmark/Oppland) og fra Miljødirektoratet for innsamling og oppformering for Rogaland, Midt-Norge (Trøndelag og Møre og Romsdal) og Nordland. Bevilgningene ble gitt gjennom Fylkesmennene i de respektive regioner.

Innsamlingsarbeidet starter sommeren 2019 og blir gjennomført av NIBIO-forskerne Hans Martin Hanslin (Rogaland), Kristin Daugstad (Innlandet), Bolette Bele (Midt-Norge) og Annette Bär (Nordland). Ellen Svalheim er også sentral i arbeidet.