Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Havmiljøet kan slite på tre. Derfor vil forskerne finne ut hvordan de kan beskytte det mot de ugjestmilde forholdene. Her studerer NIBIO-forsker Andreas Treu nedbrytningen av en plankebit som har ligget i vann. (Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO).
Havmiljøet kan slite på tre. Derfor vil forskerne finne ut hvordan de kan beskytte det mot de ugjestmilde forholdene. Her studerer NIBIO-forsker Andreas Treu nedbrytningen av en plankebit som har ligget i vann. (Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO).

Forsker på miljøvennlige løsninger for brygger og badeplasser

Trevirke kan gjøre brygger og kaianlegg mer miljøvennlige, men først må forskere finne ut hvordan de kan hindre at treet ødelegges av saltvann og småkryp.

Publisert

Gjennom de grønne bladenes fotosyntese, binder trær CO2 fra atmosfæren i røtter, stamme og greiner. Sammenlignet med konstruksjoner i stål og betong, kan trevirke være et attraktivt og miljøvennlig materiale. Dette er tydelig innen byggenæringen på land, der tre blir stadig mer populært.

Det er likevel en stor utfordring med å bruke tre ved sjøen. Små kryp, slik som pælemark og pælelus, kan spise seg inn i treverket og ødelegge det fullstendig. I tillegg vil vær og vind gi stor slitasje.

– Ja, etter hvert som miljøskadelige kjemikalier blir faset ut, er vi nødt til å finne nye og miljøvennlige alternativer som også kan beskytte trevirket mot nedbryting og degradering i sjøvann, forklarer Andreas Treu, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

I samarbeid med Moss havn har NIBIO fått støtte fra Oslofjordfondet til å finne nye løsninger for bruk av tre i marint miljø.

I mai 2019 plasserte NIBIO-forskere ut trevirke av ulike treslag og ulike trebehandlinger i Moss Havn og på noen av badebryggene til skjærgårdstjenesten i Moss kommune.

Forsøkene skal gi både forskere og forvaltning erfaring med bruk av tre i omgivelsene ved sjøen.

– Dette er veldig spennende. Treprøvene skal stå i kontakt med vann gjennom hele sommersesongen. Målet vårt er å undersøke hvordan de forskjellige behandlingene motstår det røffe marine miljøet, forteller Treu.

Denne trebiten har fått hard medfart. (Foto: Andreas Treu/ NIBIO).
Denne trebiten har fått hard medfart. (Foto: Andreas Treu/ NIBIO).

Vil ha mer bærekraftig drift

Forskningsprosjektet er også av stor interesse for havnevesenet.

– Dette er et prosjekt som er midt i blinken for oss, forteller havnesjef Øystein Høsteland Sundby.

Høsteland Sundby forklarer at Moss Havn ønsker å være en foregangsbedrift på å teste nye metoder for bærekraftig drift.

– Ved å være med på utviklingen av nye treprodukter som kan egne seg i marine miljøer, er vi med på å skåne miljøet.

Nye metoder for trebehandling kan dessuten være gode nyheter for lønnsomheten til Moss havn, siden det kan gi mindre kostnader til vedlikehold.

– Dersom vi finner nye metoder som får treverket til å vare lenger, kan vi på sikt spare til dels store beløp, sier Høsteland Sundby.

Sjøvann er krevende for trevirke

Det er flere ulike metoder for trebeskyttelse som testes i forsøkene i Moss i sommer. De ulike behandlingene varierer fra tradisjonell impregnering og tremodifisering til plastinnstøpte trestolper.

NIBIO-forsker Andreas Treu er glad for at prosjektet er i gang.

– Vi har jo forsket på trebeskyttelse i mange år , og vi forsker og utvikler nye metoder for å beskytte treverk til bruk i ulike settinger, slik som på terrasseplattinger, veggpanel, eller som nå – i et marint miljø i kontakt med saltvann.

Sjøvann er krevende for trevirke, og det er en egen såkalt bruksklasse nettopp for trematerialer som skal benyttes i kontakt med sjøvann.

Nå viser det seg at forskerne muligens har utviklet en helt ny behandlingsform som kan beskytte treverket også i miljøer ved havet.

– Og for å sjekke om dette virkelig stemmer er vi nødt til å teste trevirket i et skikkelig marint miljø, og samtidig sammenligne resultatene opp mot hvordan trevirke som er behandlet med kjente og velbrukte metoder oppfører seg, forklarer treteknolog Andreas Treu.

Her ser vi et røntgenbilde av pælemarkens herjinger. Små kryp, slik som pælemark og pælelus, kan spise seg inn i treverket og ødelegge det fullstendig. Pælemarkens tuneller er usynlige på utsiden av trematerialet, og bare et lite hull i overflaten avslører dem. Røntgenstrålene avslører imidlertid omfanget av pælemarkens ødeleggende tuneller. (Foto: Andreas Treu, NIBIO).
Her ser vi et røntgenbilde av pælemarkens herjinger. Små kryp, slik som pælemark og pælelus, kan spise seg inn i treverket og ødelegge det fullstendig. Pælemarkens tuneller er usynlige på utsiden av trematerialet, og bare et lite hull i overflaten avslører dem. Røntgenstrålene avslører imidlertid omfanget av pælemarkens ødeleggende tuneller. (Foto: Andreas Treu, NIBIO).

Begeistret for samarbeidet

Treu er svært begeistret for samarbeidet med Moss havn og Skjærgårdstjenesten i Moss kommune.

– Det fine er at Moss havn og Skjærgårdstjenesten har ypperlige testområder for dette. For oss ved Campus Ås er dette en unik mulighet til å teste ut våre løsninger i virkelige omgivelser – i Moss havn og rundt badeplassene.

– Kombinasjonen lokal kunnskap og forskning kan skape gode resultater, påpeker Treu.

Øystein Høsteland Sundby er også svært optimistisk når det gjelder forskningssamarbeidet.

– Å teste ut de nye behandlingsmetodene på denne måten lokalt her i Moss kan gi oss nye løsninger som i fremtiden kan benyttes i hele verden. Kanskje kan forskningen her i Moss bidra til å spare både miljø og penger, avslutter havnesjefen.

Testingen av ulike typer trebehandling i Moss er støttet av Oslofjordfondet, Wopas, Kebony, Accsys Technologies (Accoya), Skjærgårdstjenesten i Moss kommune og Moss Havn. Flere av testområdene vil være i kanalen og på skjærgårdstjenestens badebrygger – steder hvor vanlige folk kan få følge med.