Det alarmerende volumet av ulovlig trevareimport ble påpekt i en undersøkelse allerede i 2012. Nå viser en ny rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) at situasjonen ikke har endret seg.

Ulovlig treimport kan potensielt ha med seg fremmede arter av insekter, sopp, rundormer eller planter som kan gjøre skade i norske skoger.

– Det er særlig urovekkende at det fortsatt importeres store volum av trevarer som potensielt kan bringe med seg noen av de mest alvorlige skogskadegjørerne som finnes. Dette til tross for at disse er regulert i norske lover og forskrifter, sier Bjørn Økland, seniorforsker ved NIBIO.

Alvorlig svikt

Økland forklarer at i importen til Norge, burde slike ulovlige treprodukter egentlig kunne oppdages og stanses allerede ved rapportering av varenummer og opphavsland. Tollstatistikken kan imidlertid tyde på at det mangler både informasjon og rutiner for at dette skal kunne skje.

– Om dette er tilfelle, så er det en alvorlig svikt tatt i betraktning at svært ødeleggende skogskadegjørere kan bli med på lasset.

Ifølge seniorforskeren er det også vanskelig å kontrollere importen kun ved hjelp av enkeltprøver fra trevareparti i havner.

– Av gammel vane tenker man at prøvetaking skal skje når varer kommer til havnene, men dette er en ganske håpløs oppgave når det er store varemengder.

Fryktet barkbille er en trussel

Det er svært vanskelig å utrydde en fremmed art etter at den har ankommet og etablert seg i norsk natur.

Importstatistikken viser at ulovlig tømmer og trevare importeres til Norge fra både Nord-Amerika og Asia.

– De alvorligste eksemplene finner vi i importstatistikken fra Nord-Amerika, hvor det har vært importert bartrevirke som kan føre med seg arter som «mountain pine beetle», «southern pine beetle» og furuvednematode. Den førstnevnte arten forårsaker for tiden det mest omfattende barkbilleutbruddet i kjent historie. Vår stedegne furu er en av flere furuarter som er mottakelig for denne nordamerikanske barkbillearten, opplyser Økland.

Behandling virker ikke

Import av bartrevirke fra Nord-Amerika og andre områder, som blant annet Kina, hvor furuvednematoden finnes, har vært regulert i forskrift siden 1986. I noen tilfeller kan eksportøren behandle trevarer med blant annet varme eller gassing for å oppnå lovlig eksport sammen med et eget sertifikat.

– Men i denne importstatistikken inngår trevarer av et slikt volum at slike metoder ikke er realistiske, sier Isabella Børja, seniorforsker ved NIBIO og ekspert på soppsykdommer.

Hun setter dessuten et stort spørsmålstegn ved om denne type gassing vil hindre overlevelse av for eksempel soppen Phellinus weirii inne i veden. Også denne arten er regulert i norsk lov og er et alvorlig problem i nordamerikanske barskoger.

Økt import fra Asia

Fra Asia har det i de siste årene vært økende import av løvtrær i form av stokker, kubber, vedtrær og kvister som kan føre med seg skadeinsekter. Importen var særlig stor i 2017, det siste året forskerne har tolldata for.

– Her kan det bli med insekter som gjør skade på løvtrær og frukttrær, som asiatisk sitrustrebukk, asiatisk løvtrebukk og asiatisk askepraktbille. I løpet av de siste to årene har norske reguleringer kommet på plass også for disse artene, men vi ser at det likevel skjer import av trevarer som trolig er i strid med reguleringene, forteller Økland.

Ulovlig hogst

Norge er i dag en del av tømmerforordningen som skal bidra til å stoppe handel med tømmer og trevarer fra ulovlig hogst.

I ulike deler av verden er slik hogst svært ødeleggende for verdifulle skoger og for mennesker som er avhengig av disse skogene. Ulovlig hogst bidrar til avskoging både i tropiske og boreale skoger, og representerer mellom 7 og 14 prosent av de totale CO2-utslippene fra menneskelige aktiviteter.

Trenden de siste tiårene har vært at importen som potensielt kan forbindes med brudd på tømmerforordningen har vært sterkt synkende. Men det er enkelte land som fortsatt har en betydelig eksport av slike varer til Norge.

– Rapporten viser at Norge i noen tilfeller kan bidra til handel med tømmer og treprodukter basert på tropiske treslag og hogst som på annen måte er ulovlig. Dette må noen se nærmere på for å kunne avgjøre om eksporten fra disse landene faktisk representerer brudd på tømmerforordningen, sier NIBIO-forskeren.

Tidlig kontroll

Ifølge Økland må det en overvåking av tollstatistikken til for å få informasjon på et tidlig tidspunkt om det finnes handelsstrømmer som krever tiltak fra forvaltningen. Dette gjelder særlig import som kan føre til irreversible introduksjoner av arter som gjør alvorlig skade på skogen.

– De involverte forvaltnings­institusjonene bør undersøke nøye i hvilket omfang det har skjedd import som er ulovlig, understreker Økland.

– Dessuten er det viktig at de utreder hvorfor slik import skjer tross reguleringer, og hva som skal til for at disse reguleringene skal bli fullt ut effektive. Om ikke det skjer, vil Norge trolig fortsette å importere tømmer og trevarer med høy risiko, avslutter han.

Om rapporten

• Hvert år importeres det store mengder av tømmer og treprodukter til Norge fra ulike land og verdensdeler.
• På oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere ved NIBIO brukt tollstatistikk for tømmer og treprodukter til å analysere omfanget av import som kan føre med seg alvorlige fremmede skogskadegjørere.
• De har funnet at mye import kan være i strid med eksisterende lovgiving som skal beskytte mot innførsel av fremmede arter. Analysen har også vurdert handelsstrømmer som kan inneholde trevarer som er i strid med tømmerforordningen.
• Resultatene finnes i rapporten «Risiko for import av fremmede arter og brudd på tømmerforordningen – trendanalyse av importstatistikk for tømmer og treprodukter»:

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2599083

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Uvanlig barkbilleangrep i Vestfold

Ny skadegjører på frukt påvist i Norge

Ospebukken som ikke liker osp