Maja og Mona studerer naturforvaltning ved Nord universitet i Steinkjer. I sommer har de jobbet med et forskningsprosjekt som skal kartlegge hvilke arter av stikkmygg vi har i Norge.

– Det finnes langt over 1000 myggarter i Norge, men bare 38 arter stikker deg, opplyser veileder Rolf Terje Kroglund, førstelektor ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur.

Siste stikk til Mona og Maja

At malariamygg fantes i Trøndelag, nærmere bestemt på Tautra i Frosta kommune, var ukjent helt til Maja og Mona så noe spennende i vannet på feltarbeid i sommer.

Maja forteller at hun raskt skjønte det var malariamygg-larver hun håvet inn. De skiller seg nemlig ut ved at de ligger horisontalt i vannoverflaten, i motsetningen til andre stikkemygg-larver som står vertikalt i vannet.

– I Norge er så godt som alle funn av malariamygg fra Østfold eller fra Pasvik i Øst-Finnmark. Ingen vet hvor lenge vi har hatt malariamygg i Trøndelag. Det er mer enn 70 år siden noen har gjennomført kartlegginger på dette, forteller Kroglund ved Nord universitet.

Men etter en lang feltperiode i sommer på mer enn 100 lokaliteter fant altså Maja og Mona malariamygg også i Trøndelag.

– Det er utrolig spennende. Så alle myggstikkene i sommer var verdt det, sier de og ler.

Men prosjektet går videre, så det gjenstår å se hvilke nye arter vi kan føye til artslisten av stikkmygg i Trøndelag.

Sterk fasinasjon for naturen

– Mygg er spennende. Og særlig malariamygg som er en slekt kjent for å kunne overføre skumle sykdommer, sier Maja.

Helt fra i mai i år har Maja og Mona jobbet med myggprosjektet i samarbeid med NINA, Norsk institutt for naturforskning.

Studentene forklarer at de begge fikk interesse for insekter da de hadde zoologi under utdanninga i Steinkjer.

– Jeg har alltid vært interessert i naturen og fascinert over hvordan alt henger sammen, sier Maja.

Begge forteller at de synes det er med en litt annerledes følelse de går tur i skogen nå etter at de kom i gang med myggprosjektet. Faget er ikke blitt mindre spennende etter dette, legger de til.

Kartlegger stikkmygg og sviknott

– Da vi hadde zoologi, ble vi fanget av faget og hadde ikke lyst til at det skulle stoppe der. Så vi kontaktet insektforskerne på NINA og spurte om de hadde noen prosjekter vi kunne slenge oss med på.

– Det var da vi kom i kontakt med forsker Sondre Dahle som jobber med stikkmygg og sviknott gjennom prosjektet NorBite.

Han fortalte at de hadde gjort store funn av malariamygg i Pasvik i 2017.

De var så heldige å få bli med på kartlegginga som NINA foretar på stikkmygg og sviknott i Norge. Studentene forteller at sammenlignet med Sverige og Danmark er Norge dårlig kartlagt. Spesielt gjelder det Trøndelag.

– Det er som nevnt 70 år siden det sist var gjort en kartlegging av stikkmygg her og mye har endret seg siden, sier Maja som nå skriver bacheloroppgaven sin på stikkmygg i Norge.

Liten sjanse for malariasmitte i Norge

Førstelektor Rolf Terje Kroglund sier at sjansen for at vi skal bli smittet av malariamyggen i Norge, er svært liten.

– Det måtte eventuelt være om vi skulle være ekstremt uheldig på en av flyplassene. Der kunne det teoretisk sett tenkes at det var kommet med en malariamygg fra ferieturen i bagasjen.

– For det er nemlig ikke myggen i seg selv som smitter, men en parasitt i myggen. Når myggen stikker oss for å hente blod som proteinkilde til eggproduksjon, sprøyter den samtidig inn antikoagulerende væske. Det er på den måten vi kan få overført parasitten, sier Kroglund.

– Den overlever imidlertid ikke i Norge. Men med de raske klimaendringer vi har, kan jo det endre seg på sikt, sier han.

Fakta om malaria

Malaria er utbredt i tropiske strøk over store deler av verden, men problemet er størst i Afrika.

Smitten overføres ved at parasitter som opptrer i malariamygg, blir overført i det myggen stikker en person som er frisk.

I det du blir stukket sprøyter infiserte malariamygg inn antikoagulerende væske med parasitter samtidig som den suger blod.

Tallene er usikre, men malaria er fortsatt et stort problem, og det dør flere hundre tusen mennesker av malaria hvert år.

Årlig blir også nordmenn i Afrika smittet av malaria, men dette skyldes at malariarisikoen ikke blir tatt alvorlig og at en ikke har tatt nødvendige forholdsregler.

I de senere år har mer effektive medisiner og impregnerte myggnett redusert antall nye malariatilfeller.

Navnet kommer av mal aria = dårlig luft, da man trodde sykdommen skyldtes et smittestoff i luften som særlig fantes i sumpområder.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nord universitet?

Mikroalger kan trolig brukes i fôr til steinbit

Hvordan trives rognkjeksen som lusespiser?

Trønderske aviser viste respekt for samene