Rognkjeksen spiser lus som har satt seg på laks. Dermed kan den være med i kampen mot parasitten. Men hvor godt trives den i jobben som lusespiser? (Foto: Nord universitet)
Rognkjeksen spiser lus som har satt seg på laks. Dermed kan den være med i kampen mot parasitten. Men hvor godt trives den i jobben som lusespiser? (Foto: Nord universitet)

Hvordan trives rognkjeksen som lusespiser?

Rognkjeks er en liten fisk som bidrar til å løse et stort problem med lakselus på oppdrettsfisk. Men hvordan finner rognkjeksen seg til rette når det flyttes over til ei merd full av laks?

Publisert

I flere oppdrettskar ved Mørkvedbukta forskningsstasjon i Bodø svømmer små rognkjeks rundt.

Rognkjeks er en liten fisk som er særlig interessant for de som driver fiskeoppdrett. De spiser nemlig lakselus som har festet seg på laksen.

Dermed kan de kanskje være en del av løsningen på parasittproblemet. Rognkjeks er både et skånsomt og miljøvennlig alternativ til mekanisk og medikamentell avlusing.

Flere titalls millioner rognkjeks er allerede i bruk i sjøbaserte oppdrettsanlegg.

Men hvordan påvirkes rognkjeksen av et liv sammen med oppdrettslaksen?

Det forsøker Fredrik Staven å svare på. Han er stipendiat ved Nord universitet.

Lukten av laks

I oppdrettskarene i Bodø blir de små rognkjeksene utsatt for ulike former for påvirkning fra laks.

I et av karene utsettes rognkjeksen eksempelvis for lukt av laks.

I andre kar er det synet av en laks som observeres.

– Lukt av en predator som laks kan være stressende, og det er interessant å se om luktstoffer fra laks påvirker adferden hos rognkjeksen, sier Staven.

– Det viktigste med forskningsprosjektet er altså å undersøke hvordan rognkjeksen venner seg til et liv i ei laksemerd og hvordan den best kan utnytte sitt potensial som lusespiser på laksen. Vi er også opptatt av å ivareta helsen til rognkjeksen blant annet gjennom måten den blir produsert og brukt på, altså dyrevelferd, sier forskeren.

Fredrik Staven er stipendiat ved Nord universitet. (Foto: Svein-Arnt Eriksen)
Fredrik Staven er stipendiat ved Nord universitet. (Foto: Svein-Arnt Eriksen)

Endring i atferd

Vi vet altså lite om hvordan rognkjeksen påvirkes av å flyttes fra et settefiskanlegg med små fisk, til et fullskala oppdrettsanlegg med tusenvis av laks svømmende rundt seg.

– Livet i merden er annerledes i forhold til det naturlige miljøet for rognkjeksen, spesielt ved avgrensing, dybde, nærvær av laks, tettheten av artsfrender, mattilgang og smittepress, forteller Staven.

Ved forskningsstasjonen i Mørkvedbukta blir rognkjeksens reaksjoner på de mange ulike sanseinntrykkene observert og registrert. I fokus for registreringene står målbare endringer over tid i fysiologi og adferd, sier Staven.

Greier seg bra

– Hva har du funnet ut så langt?

– Labforsøket baserer seg på tilsvarende metodikk vi brukte i fullskala merdforsøk i 2016. Her observerte vi at etter at rognkjeks hadde vært i interaksjon med laks en måneds tid, var atferden endret og stressresponsen redusert.

– Til sammenligning hadde rognkjeks som kom direkte fra settefiskanlegget høy stressrespons i første møte med laks.

– Når det gjelder forsøkene som pågår i Bodø, er det for tidlig å dra konklusjoner.

Det Staven kan si så langt er at rognkjeksen ser ut til å klare overgangen til å bli lusespiser på laksen bra.

– Men vi vet at hvordan en rognkjeks oppfører seg kan variere fra individ til individ, og det er i en avlssammenheng noen egenskaper som er mer interessante å avle på enn andre, avslutter Staven.

Her kan du se en video om prosjektet:

Staven vil ha ferdig doktorgraden sin vinteren 2022. Den er et samarbeid mellom Nord universitet, Norges forskningsråd og Aqua Kompetanse AS.