Her er et klipp fra avisa Indherred, 15. april 1919. Bildet viser noen av deltakerne på samemøtet på Steinkjer 19.–21. mars. (Foto: Arkivfoto / faksimile fra Indherred)
Trønderske aviser viste respekt for samene
Etter en gjennomgang av mer enn hundre års medieomtale av sørsamer i trønderske aviser er inntrykket at de ble fremstilt med respekt og forståelse, ifølge forsker.
Selv om det var samer de selv kalte seg, var det flere andre betegnelser i bruk for hundre år siden, som for eksempel finner, lapper og lappfinner.
– Denne omtalen hadde ofte et negativt fortegn, sier forsker Asbjørn Kolberg ved Nord universitet.
– Samene ble i ulik grad omtalt som de andre i utkanten av samfunnet, og det var tilløp til å framstille dem som eksotiske. Likevel er det generelle inntrykket at de regionale avisene framstilte samene med respekt og forståelse, oppsummerer Kolberg.
Førstelektor Asbjørn Kolberg ved Nord universitet i Levanger. (Foto: Ole Johan Ramfjord)
Han har gått gjennom 990 tekster om samiske og samiskrelaterte artikler hovedsakelig i Trønder-Avisa og dens forgjengere, det vil si aviser utgitt i Steinkjer og delvis Levanger fra 1875 og til 1990. Forskeren har både sett på mengden av saker med omtale av samer i denne tidsperioden og analysert innholdet.
– Dette er den første større studien innen dette temaet når det gjelder aviser utgitt i Nord-Trøndelag, sier Kolberg.
Historien om Finnegubbens hustru
«Finnegubbens hustru grep inn med noen vennlige ord, og bonden vender hjem med gode tanker om Finnefolket»
Denne episoden står beskrevet i Innherredsposten den 28. mai 1875, i artikkelen «Fjeldfinnene ved Trondhjem».
Samene hadde kommet langveisfra med reinflokken på flukt fra ulveplagen og slått seg ned på Vennafjellet mellom Malvik og Selbu. En lokal bonde oppsøker samene for å få erstatning for skade på høystakker.
Etter tilløp til uenighet griper «Finnegubbens Hustru» inn med «nogle venlige Ord», og det ender med forlik. Teksten avsluttes med at bonden vender hjem med «venlige tanker om Finnefolket».
Saker om samer utgjør en liten stoffmengde i avisene
Studien til Kolberg viser at det samiske stoffet utgjør i gjennomsnitt cirka ti tekster per år.
Tekster om reindrift, beiterettigheter og rovdyrpolitikk utgjør 31 prosent. De andre er:
Organisering og samepolitikk: 26 prosent
Skolesak og språkspørsmål: 12 prosent
Historie og kultur: 31 prosent
Samene er fjellfolk som lever i utkanten av samfunnet
– Den samiske identiteten slik den framstår gjennom avistekstene før 1970-tallet er hovedsakelig definert via storsamfunnets blikk, med noen unntak, blant annet i intervjuer og leserinnlegg.
Annonse
Det vil si at mesteparten av stoffet som bidrar til å danne bildet av samisk identitet, er ført i pennen av personer som ikke selv tilhører det sørsamiske samfunnet, forklarer Kolberg.
I et usignert leserinnlegg i Innherreds-Posten fra 1891 omtales samene som late. Der står det blant annet: «Lappen som ligger og later seg i sin gamme».
– Men denne holdningen er ikke typisk for representasjonen av samene i min studie, sier Kolberg.
I perioden fram til cirka 1970 ble samene i hovedsak sett på som reindriftsutøvere som lever i utkanten av samfunnet. Samene kan omtales som dyktige fjellfolk og jegere, men også en sjelden gang i nedlatende ordelag. Utover 1970-tallet nyanseres bildet, sørsamene framstår ikke lenger bare som reindriftsutøvere, men også som lærere, studenter, politikere og historikere.
Overskrift på intervju med Sanna Jonassen i Indherred 20.3. 1919. Hun var en markant sørsamisk stemme under den samepolitiske manifestasjonen tidlig på 1900-tallet. Ordet «same» fantes ikke i norske ordbøker ennå; det er interessant å merke seg stavemåten her som sammenfaller med flertallsformen i sørsamisk «saemieh». (Foto: Arkivfoto / faksimile fra Indherred)
«Lapperne klager på sine landsmenn»
Den første artikkelen forskeren fant som formidler et tydelig kritisk blikk på samenes vilkår, stod i avisa Indtrøndelagen i 1906.
– Her kan man lese at Ole Thomassen fra Hattfjelldal er reist til Kristiania for å tale det norske nomadefolks sak for statsmaktene. Det poengteres at det ikke er Karlstad-overenskomstens lappebestemmelses om er bakgrunnen for klagemålet, men erstatningssystemet for reinskader på bondenes eiendom hjemlet i lovgivningen. Siste del av artikkelen gjengir Thomassens egne ord:
«Vi er et hjemløst folk. Og dog er det vi, som rettelig eier det land som man nu lidt efter lidt har tat fra oss.»
I mellomkrigstida er det samiske fortsatt lite synlig i avisene på Innherred. Men det finnes eksempler på at samiske stemmer gjorde seg gjeldende i avisspaltene.
– En person som ikke var blant de kjente samepolitiske profilene, Martin Sivertsen fra Steinkjer, reagerer i leserbrevet «En talende automat» i 1918 på ukvemsord han er blitt utsatt for av en «vel opdragen mand», forteller Kolberg.
Annonse
– Innlegget vitner om at det fantes en folkelig uvilje mot samene, som ellers ikke kommer direkte til uttrykk i avisspaltene. Sivertsen kan ikke forstå at en voksen mann kan uttrykke seg så barnaktig og legge sin ære i å sjenere samene.
«Selv om vi er av den ringe nation, er vi dog et folk som har en følelse likesåvel som dere nordmænd», skriver Sivertsen i 1918.
Et skifte på 70-tallet
– Selv om det fram til 1970-tallet var noen få artikler som hadde et kritisk blikk på samenes vilkår, er det først nå vi kan snakke om et skifte, sier forskeren.
– Samene får sin egen stemme i avisene. Nå begynner Trønder-Avisa for alvor å formidle samisk kultur og historie på samenes premisser. Nå blir samene i mye mindre grad framstilt som «de andre», noe som preger mye av det eldste stoffet.
Bakteppet er økt oppmerksomhet om samenes situasjon i etterkrigstiden, blant annet som følge av stiftelsen av Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) i 1948. Andre begivenheter er:
Stortingets oppnevning av samekomiteen i 1956.
Etablering av Nordisk sameråd samme år
Stiftelsen av Norske Samers Riksforbund (NSR) i 1968
Alta-saken og aksjonen mot skytefelt på Fosen på 1970-80-tallet
Ikke tegn til rasebiologiske holdninger i avistekstene
– En understrøm i politikken fra siste del av 1800-tallet og fram til 1940-tallet var synet på samene som et rasemessig mindreverdig folk, forteller Kolberg.
Men han har ikke funnet rasebiologiske holdninger komme til syne i det redaksjonelle stoffet i regionavisene han har sett på.
– Spørsmålet er om de rasebiologiske holdningene, som blant annet kommer til uttrykk i topografisk-etnografiske beskrivelser, var mer utbredt blant enkelte vitenskapsfolk enn blant liberale avisredaktører i provinsen, sier forskeren.
Det er gjort en del studier av hvordan samiske saker er dekket av nyhetsmedier med hovedvekt på nordsamiske forhold. Forsker Eli Skogerbø analyserer dekningen av samiske saker i riksdekkende og regionale nyhetsmedier fra to uker i 1999.
– Skogerbø konkluderer blant annet med at de norske mediene langt på vei preges av stereotypiske eller konfliktfylte framstillinger av samiske saker. Det er imidlertid ikke hovedbildet i mitt materiale, sier Kolberg.
– Arne Johansen Ijäs har undersøkt dekningen av saker med samisk hovedfokus i avisa Nordlys og Dagsrevyen i perioden 1970–2000. Han viser hvordan samene fra å være nesten usynlige i Nordlys, blir mer synlige i tiden før og etter Alta-saken.
Alta-konflikten var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet om utbygging av vannkraftverk i Altaelva i Finnmark.
– I årene etter Alta-konflikten, til tross for at stoffmengden gikk noe ned igjen, begynte Nordlys å vise større interesse for samisk kultur og samfunn, opplyser forskeren.
