Språk brukes ikke som ressurs i barnehagene

Norsken blir bedre når innvandrerbarn får utvikle morsmålet. - Språkkompetansen til minoritetsspråklige ansatte i barnehagene bør utnyttes mer, mener språkforsker.

Published
 (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring/Colourbox))
(Foto: (Illustrasjon: Per Byhring/Colourbox))

Minoritetsspråklige ansatte i barnehagene kan ofte flere språk i tillegg til norsk, men denne kompetansen brukes ikke i noen særlig grad i arbeidet.

Til tross for at det vil styrke barnehagens språkmiljø, samt barns språkferdigheter også i norsk.

- Styrere vet lite om barnehageassistentenes språklige bakgrunn og språkbruk, sier språkforsker og førstelektor Elena Tkachenko ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun har undersøkt hvilke språklige utfordringer barnehageansatte med minoritetsbakgrunn har i arbeidshverdagen. I tillegg har hun intervjuet pedagogiske ledere i barnehager med mange minoritetsspråklige ansatte i en bydel i Oslo.

- På spørsmål om styrerne vet hvilke språk ansatte med norsk som andrespråk kan, gikk svarene mer på hvor personene kommer fra, forklarer Tkachenko.

Nysgjerrige på språk

Språkforskeren synes det er synd at pedagogiske ledere i barnehagene i liten grad tar i bruk disse språklige ressursene i barnehagen.

- Utfordringer med det norske språket tar fokuset bort fra hva assistentene har med seg av andre språk, mener Tkachenko.

- Hele barnehagegruppen kunne få en språklig opplevelse med en assistent som for eksempel forteller eventyr på urdu. Når vi forteller eventyr, bruker vi både kroppsspråk og viser bilder.

- Unger i barnehagealderen er veldig nysgjerrige på språk, og de kan få en språklig opplevelse selv om ikke alle ordene blir forstått, sier Tkachenko.

- Det er viktig for barna å oppleve det språklige mangfoldet i barnehagen, siden det virker positivt både på holdninger, identitetsutvikling og metaspråklig bevissthet, påpeker hun.

Metaspråklig bevissthet handler om at språket som fenomen settes i fokus, og barna begynner å reflektere over de ulike sidene ved språket.

Styrker barnas språkutvikling

Flere studier viser at det er lettere å lære andrespråket hvis barn har et godt utviklet morsmål.

Ifølge Tkachenko kan mange av språkferdighetene som barnet lærer på morsmålet overføres til andrespråket, for eksempel hvordan man deltar i samtale, hva man kan gjøre med språket, og hvordan man kan bruke det.

Forskning viser at et godt utviklet begrepsinnhold på morsmålet er en viktig støtte for å lære et nytt språk.

- Har man utviklet et begrep på morsmålet, så har barnet dette begrepet på plass allerede. Når andrespråket skal læres er det da mye lettere, siden man bare trenger å finne en ny merkelapp til det kjente begrepet på et nytt språk, forklarer Tkachenko.

Fra ressurs til problem

Elena Tkachenko. (Foto: Sonja Balci/HiOA)
Elena Tkachenko. (Foto: Sonja Balci/HiOA)

Mange ansatte med minoritetsbakgrunn fikk først jobb i barnehagen som tospråklig assistent, fordi de hadde verdifull kompetanse med morsmålet sitt. Da var det ikke så nøye hvor godt de snakket norsk.

Senere ble morsmålsassistentstillingene avviklet på grunn av politiske prioriteringer, og de tospråklige assistentene fikk fast ansettelse som vanlig assistent. Dermed ble plutselig fokuset og de språklige kravene endret, og morsmålet deres var ikke lenger relevant.

Tkachenko er opptatt av at barnehagen bør være et godt språkmiljø også for de voksne, og ikke bare for barna.

- Jeg har tro på enkle tiltak som å være tydeligere overfor hverandre, gi klare beskjeder, og dobbeltsjekke at beskjeder blir forstått, sier hun.

Resultatene fra intervjuene med pedagogiske ledere viser at utfordringer som ofte knyttes til dårlig norskkompetanse, handler om måter å kommunisere på som ikke fungerer optimalt.