Syriske flyktninger fikk med seg at Sverige fra 2013 av ga alle syrere permanent oppholdstillatelse. Men etter høstens store flyktingstrøm til Sverige fjerner myndighetene muligheten. Her er syrere på vei til Sverige sammen med andre flyktninger i Danmark i fjor høst. (Foto: Claus Fisker, Scanpix Denmark)
Svensk løfte om opphold for livet veide tyngst for syriske flyktninger
Flyktninger søker seg vanligvis til land der de kjenner noen, men denne gangen ble asylpoltikk viktigere enn nettverk.
«Å søke asyl i Europa innebærer på en måte å begynne på nytt. Jeg skal begynne på nytt og bygge mine barns framtid. Da vil jeg ikke bo på et sted der de om noen år sier: Ha det, nå får du dra herfra».
Ahlam (35) ville til et Sverige som hadde bestemt seg for å gi permanent oppholdstillatelse til alle syriske flyktninger. Flyktningene skulle få lov til å bli i landet for godt, var meldingen fra svenske myndigheter.
Det er en av de viktigste årsakene til at syrere som ham søkte asyl i Sverige framfor andre land, viser en rapport.
Forsker Emma Lundgren Jörum ved Uppsala universitet har på oppdrag fra Delegationen för migrationsstudier intervjuet Ahlam og 21 andre syriske flyktninger i Sverige. Hun ville finne ut hvorfor de havnet nettopp der.
For syrerne Jörum intervjuet betyr permanent oppholdstillatelse en stabil tilværelse der de kan bygge opp livet igjen, og muligheten til raskt å søke svensk statsborgerskap og slik oppnå flere rettigheter.
– De behøver ikke uroe seg over at de kommer til å måtte bryte opp igjen. De kan puste ut og fokusere på å lære seg språk og finne arbeid, skriver Jörum i en e-post til forskning.no.
Nå som Sverige har trukket tilbake løftet om permanent opphold til syriske flyktninger, vil det å ha et nettverk i et land kanskje igjen få mer å si for hvilke land de søker mot, tror hun.
«Vi kan ikke dra tilbake»
Syriske flyktninger har et godt inntrykk av Sverige. Men Sverige er ofte ikke første mål for flukten, fant forsker Emma Jörum. (Foto: privat)
Syrerne som Jörum snakket med, regner ikke med å kunne dra tilbake til hjemlandet:
«La oss være ærlige. Alle vet at Syria aldri blir som det var, det er ingen vits i å se seg tilbake, jeg er 90 prosent sikker på at vi aldri kommer til å kunne dra tilbake», sier George (24).
De 22 syrerne er mellom 24 og 52 år gamle og har ulik bakgrunn når det gjelder alt fra utdanningsnivå til religion. De fleste ble smuglet inn i Europa med båt over Middelhavet.
Dette er en liten studie, og den kan dermed ikke si noe om syriske flyktninger flest. Men den bekrefter annen forskning som viser at det er sammensatte grunner til at migranter havner i et gitt land:
At landet kan tilby fred og trygghet, en framtid med muligheter for skole og jobb, liberal asylpolitikk og et litt diffust rykte om landet som godt å komme til akkurat nå.
Kjente ingen i Sverige
Vanligvis styrer også nettverk flyktningstrømmer. Asylsøkere velger gjerne land der de allerede har familie, slekt eller venner.
Men for de 22 syriske flyktningene i studien var ikke nettverk en viktig grunn til at de dro til Sverige. De fleste hadde ikke noen tilknytning til landet på forhånd.
At det var mange syrere i Sverige allerede, så de tvert imot som negativt. Flere pekte på at det kunne gjøre det vanskeligere å lære seg svensk.
Annonse
Her trumfet altså rettigheter kontakter i landet.
– Normalt vil asylsøkere prioritere land der de har et nettverk. Men dette er et ekstremtilfelle der de ble invitert inn, sier Jan Paul Brekke, forskningssjef ved Ipsos og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, til forskning.no.
Han har tidligere intervjuet irakiske, eritreiske og tsjetsjenske asylsøkere om hvorfor de velger Norge og kjenner igjen mye av det de syriske flyktningene forteller i den svenske studien.
– Viktig signal
For landene i Skandinavia deler mange av godene asylsøkere ønsker seg, som respekten for menneskerettigheter og muligheten til å skape seg en framtid.
– Men det er åpenbart at et slikt signal om opphold som Sverige sendte hadde mye å si. De syriske flyktningene ble klart og tydelig ønsket velkommen, sier Brekke.
Denne meldingen fra myndighetene i Sverige kom dagen før den amerikanske presidenten Barack Obama besøkte landet høsten 2013 og fikk mye oppmerksomhet.
– Måten slike endringer kommuniseres på er viktig. En regelendring som ingen hører om, har mindre effekt på ankomstene, sier Brekke.
Skandinavia ikke førstevalget
Flyktninger nevner ofte Skandinavia framfor enkeltland. Men de siste årene har Sverige hatt et bedre rykte enn Norge, mener den norske forskeren Jan-Paul Brekke. (Foto: ISF)
Noen få av de syriske asylsøkerne hadde familie i Sverige, og det bidro til at de søkte seg dit.
Sverige var ikke et førstevalg for dem som hadde familie eller slekt i andre land. Men de anså det som vanskelig å få opphold i disse landene.
I det hele tatt var det få som siktet seg inn mot landet langt mot nord fra første stund. Færre enn halvparten tenkte opprinnelig på Europa, og de som gjorde det så gjerne for seg andre europeiske land.
Annonse
Først da det ble klart at de ikke kunne bli i nabolandene til Syria eller få opphold i andre europeiske land eller USA, søkte de asyl i Sverige. Da hadde de allerede vært flyktninger i mellom ni måneder og tre år.
Noe lignende fant Jan-Paul Brekke da han intervjuet eritreiske asylsøkere i Italia. For mange ble veien til mens de reiste. Første prioritet var å komme seg ut av landet sitt. Neste mål var å komme inn i Europa.
Da de oppdaget at det var vanskelig å leve i Italia, begynte de å tenke på land som Norge. De hadde hørt at de der kunne finne et godt arbeidsmarked og få hjelp med integreringen.
– Ikke et fritt valg
Det varierer om flyktninger fritt velger land å dra til, forklarer Jan-Paul Brekke. Valget tas dessuten flere ganger underveis, avhengig av hvilke muligheter som åpner seg.
Selv om tittelen på den svenske rapporten er «Valget og veien», velger ikke de syriske flyktningene fritt, mener forsker Emma Lundgren Jörum.
Det var bare én av de 22 som hadde vurdert å forlate Syria før krigen brøt ut. Og det er mange omstendigheter som påvirker valgmulighetene. Tilgang på penger og hvilke land smuglerne tilbyr, er bare noen av dem.
Et godt rykte
Rykter har mye å si, skal vi tro de syriske flyktningene. Bildet av Sverige som et demokratisk, fritt og lite fremmedfiendtlig land som hjelper flyktninger med bolig og utdanning bidro til beslutningen om å søke seg mot Sverige.
Som Ismail (29) sier:
«Jeg hadde hørt mye om Sverige. At det var det vakreste skandinaviske landet og at de skandinaviske landene er bedre enn andre europeiske land og at Sverige er best av dem alle».
Flyktningene får informasjon om Sverige gjennom blant annet beretninger fra andre flyktninger, slekt, bekjente og mediene.
Annonse
Diffus informasjon
Med sosiale medier har det blitt enda enklere å dele bilder av trygghet, jobb, natur og økonomisk velstand, selv om historiene nådde fram før i tida også, påpeker Jörum i rapporten.
Slike bruddstykker av informasjon om alt fra skolegang til asylpolitikk lokker også folk til Norge.
– Folk velger ofte på grunnlag av diffus informasjon om de ulike landene, sier Brekke.
Et rykte om at Norge er et bra land å dra til «akkurat nå» kan være nok.
– Ryktene er en blanding av sant og usant. Ofte er det ikke veldig detaljert informasjon, det kan være utsagn som «nå er grensene åpne» eller «nå er de stengt».
Mer liberalt enn Norge
Selv om mye er likt mellom Sverige og Norge og flyktninger ifølge Brekke ofte nevner Skandinavia heller enn enkeltland, finnes det noen forskjeller mellom landene. Vi har hatt innvandrere fra ulike land, noe som har skapt nettverk som gjør at flyktningene fortsetter å komme fra forskjellige steder.
Dessuten har Sverige hatt en mer liberal innvandringspolitikk de siste 15 årene. Myndighetene bestemte for eksempel i 2006 at alle som fikk avslag på asylsøknaden sin eller levde i skjul skulle få behandlet sakene sine på nytt.
– Det kan ha gitt en forståelse blant flyktninger om at alle får opphold bare man holder ut lenge nok. I Norge har det hele tida vært fokus på retur, selv om mange ender opp med å få bli, sier Brekke.
Sverige strammer inn
Sverige har hittil hatt et bedre rykte enn Norge blant flyktninger, mener både Jörum og Brekke, selv om ingen av de to forskerne har sammenlignet ryktene til landene.
Annonse
Det kan endre seg nå. For Sverige strammer inn asylpolitikken etter høstens store ankomster, om enn med tungt hjerte for et land som gjerne vil bli sett på som sjenerøst.
Myndighetene vil ikke lenger automatisk gi permanent oppholdstillatelse til syrere, slik syrerne Jörum intervjuet fikk. Nå skal flyktningene få en treårig midlertidig oppholdstillatelse. Sammen med andre innstramminger får det konsekvenser for asylstrømmene, tror den svenske forskeren.
– Nettverk kan bli viktigere
Færre vil søke seg til Sverige, men ettersom det allerede har kommet så mange er det blitt flere syrere som har familie og venner der. Det betyr at syrere fortsatt vil til Sverige, selv om det er av litt andre grunner enn før.
– Nettverk kan igjen bli viktigere, sier Jörum.
Synet på Norge blir også påvirket, tror Brekke, både av egne innstramminger og av endringer i nabolandene og resten av Europa.
– Destinasjon Skandinavia endres. Landene ønsker å sende et signal til asylsøkerne om at de ikke skal komme hit med mindre de har en veldig god grunn, sier han.
