Asylsøkere i ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes. Mange av disse har opplevd krigshandlinger og trenger oppfølging. Forskning viser at vi i Norge ikke har gitt flyktninger den psykologiske hjelpen mange av dem trenger. (Foto: Cornelius Poppe, scanpix)
Asylsøkere i ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes. Mange av disse har opplevd krigshandlinger og trenger oppfølging. Forskning viser at vi i Norge ikke har gitt flyktninger den psykologiske hjelpen mange av dem trenger. (Foto: Cornelius Poppe, scanpix)

Det haster med å kartlegge flyktningers psykiske helse

Mange flyktninger står i fare for å utvikle en alvorlig psykisk lidelse. Må de slite med traumene sine på egen hånd, kan det gå galt.

Published

Vi vet at mange av flyktningene som nå kommer til Norge har vært utsatt for krig og alvorlige overgrep. Hvordan de blir møtt her i Norge vil ha stor betydning for om de utvikler psykiske sykdom eller ikke.

Det mener to forskere som både forsker på og behandler flyktninger med traumer.

Birgit Lie behandler flyktninger med traumer etter krig og terror ved Sørlandet sykehus. Hun mener at helsevesenet alene ikke klarer å hjelpe alle flyktningene med sine psykiske problemer. Vanlige folk må også hjelpe til.  (Foto: Sørlandet sykehus)
Birgit Lie behandler flyktninger med traumer etter krig og terror ved Sørlandet sykehus. Hun mener at helsevesenet alene ikke klarer å hjelpe alle flyktningene med sine psykiske problemer. Vanlige folk må også hjelpe til. (Foto: Sørlandet sykehus)

– Vi har etter hvert mye kunnskap om hva flyktninger har med seg i bagasjen og hvilke tiltak som må på plass for at vi skal unngå at de skal bli syke, sier Birgit Lie.

Hun jobber ved Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer ved Sørlandet sykehus. Hun har selv forsket på bosniske og kosovoalbanske flyktninger og deres psykiske sår etter krig og tortur.

Studien hennes viste at svært få fikk hjelp med sine problemer.

Tok elleve år før de fikk behandling

Sverre Varvin, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har en studie som nå pågår om traumatiserte flyktninger. Den er også nedslående når det gjelder oppfølgingen av personer som har opplevd alvorlige krigshandlinger og tortur.

– Vi har kartlagt at det i gjennomsnitt gikk elleve år fra flyktningene kom til Norge før de kom i behandling.

Nå må vi komme mye tidligere inn, mener han. Kommunene må raskt sette i gang helseundersøkelser som kartlegger hvem som er i faresonen for å utvikle psykiske lidelser, mener han.

– Helsedirektoratet har etter det jeg vet ennå ikke satt i gang konkrete tiltak. De har heller ikke henvendt seg til oss som fagfolk om hva de bør gjøre. Enda vi vet at det er helt sentralt for prognosen at hjelpen kommer tidlig.

Gravide kvinner og enslige mødre bør identifiseres raskt. Det er viktig å forebygge dårlig kontakt mellom mor og barn, som igjen kan føre til alvorlige helseproblemer. Man bør også få kartlagt tidlig hvem som har vært utsatt for tortur, mener han.

Kan bli dyrt hvis vi ikke gjør noe nå

Flyktninger som står i fare for ettervirkninger etter alvorlige traumer, bør få informasjon om hva de har i vente. Det er nemlig når de har kommet i trygghet og kroppens forsvarsverk slapper av at psykiske plager kan komme sterkt, sier traumeforskeren.

Sverre Varvin mener helsetjenesten må raskt på banen for å få kartlagt hvilke flyktninger som kan få alvorlige psykiske problemer etter krig og flukt. (Foto: HiOA)
Sverre Varvin mener helsetjenesten må raskt på banen for å få kartlagt hvilke flyktninger som kan få alvorlige psykiske problemer etter krig og flukt. (Foto: HiOA)

– Min oppfordring til Helsedirektoratet er å lage gode helseteam av lege, psykolog og helsesøster som har ansvar for hvert asylmottak. Vi har et rimelig profesjonelt helsevesen og kan raskt bygge opp de ressursene som er ute i kommunene. De trenger bare litt opplæring. De som jobber ved mottakene, bør også få opplæring i psykisk helse, mener Varvin.

Tidlige tiltak koster lite og er med på å forebygge at tilstanden forverrer seg. Blir de ikke satt i verk, kan det få store kostnader på lengre sikt.

– Forskningen er entydig på at kunnskap om plagsomme og skremmende symptomer øker din egen evne til omsorg for deg selv. Det er dessuten viktig at flyktningene har noen å snakke med, at de føler seg forstått og at de ikke isolerer seg.

Helsevesenet klarer ikke dette alene

Birgit Lie ved Sørlandet sykehus mener helsevesenet nå står overfor store utfordringer når flyktningene er så mange. Det er viktig at flyktningene så fort som mulig kommer inn i det ordinære fastlegeapparatet.

– Det er viktig at flyktningene tidlig etter ankomst blir sett og hørt og at bekymringer blir fanget opp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Hvis de får vokse, kan det føre til sykdom.

Men primær- og sekundærhelsetjenesten klarer ikke dette alene, mener Lie.

Et smil og vennlig blikk kan bety alt

Det er svært viktig at også andre enn helsevesenet tar et ansvar.

Og disse andre er deg og meg. 

– Hjelp er ikke ensbetydende med behandling. Et smil og et vennlig blikk er universelt, og det kan bety hele forskjellen for en flyktning. En hyggelig kommentar fra deg kan bidra til at folk ikke gir opp.

Lie forteller at de hennes avdeling ved Sørlandet sykehus nå drøfter hvordan de kan dra på krefter fra både frivillig og privat sektor. Et forskningsprosjekt på Sørlandet viser at Integrering av flyktninger blir mye enklere om lokalbefolkningen engasjerer seg.

– Vi må finne samarbeidspartnere der ute i kommunene.

Lie er bekymret for mye av det hun kaller uvettig retorikk i mediene kan skremme folk fra å ta kontakt med flyktningene. Med uvettig retorikk mener hun blant annet det å beskrive asylsøkere i ordelag som skaper unødvendig negative holdninger, som for eksempel at ‘de flommer inn’ og er ‘tikkende bomber’.

Denne typen omtale kan føre til motsetninger som ikke fins og som på sikt kan være uheldig for den psykiske helsen til dem som kommer.

– Ta kontakt og bli kjent. Dette er en nabo som kommer fra en annet sted, bare et sted litt lenger unna. Folk er folk. De bør ikke håndteres som en gruppe, men bør bli hørt og sett som enkeltindivid.