Hva skjer når «personifiserte representanter for det moralsk overlegne», som for eksempel religiøse ledere, skal føre en dialog om hva som er godt, nobelt og høyverdig? Kan man kompromisse i alle verdispørsmål? spør Jill Loga.

Hun er statsviter ved Rokkansenteret og har forsket på moralpolitikkens maktmekanismer i prosjektet Godhetsregimet. Hun var også medlem av Verdikommisjonen.

De meningsløse dialoger

Allerede på slutten av 90-tallet tok Verdikommisjonen for seg verdikonflikter i vårt multikulturelle samfunn. De startet et prosjekt kalt «Religionsdialogen» hvor man samlet representanter fra de fleste religiøse samfunnene i Norge til dialog. Dette var ikke helt vellykket.

- Når for eksempel imamen skal sette seg ned med den lesbiske feministen fra Human-Etisk Forbund og skape toleranse gjennom dialog, kan dialogen ikke bare bli meningsløs, men potensielt ødeleggende, mener Loga.

Feministen representerer det moralske forfallet i imamens øyne, mens han representerer de moralske begrensningene hun kjemper mot. Hvordan kan de møtes?.

Grenser for toleranse

«Vi må ikke være så opptatt av forskjeller, vi må snakke om likheter», sier en Jonas Gahr Støre eller Gunnar Stålsett. Man kan oppnå enighet dersom det kun er rom for å snakke om likhetene.

Men hva slags dialog er det? Hvor konstruktivt vil det være for feministen å skulle føre en dialog der kvinneundertrykking og syn på homofile vil måtte holdes utenfor? Kan man i det hele tatt be henne om å utvise toleranse og forståelse for et moralsyn som så til de grader undergraver hennes eget liv og verdighet, spør Loga.

Ifølge Loga er det svært vanskelig å skape en likeverdig moralsk dialog mellom representanter som ikke anser seg som moralsk likeverdige. Det er dessuten mye som står på spill.

Fallaci og Storhaug

Loga mener at kritikken mot islam fra den nå avdøde italienske journalisten og forfatteren Oriana Fallaci mer er en politisk kritikk av det middelalderske kvinnesynet i islam, enn mot muslimer som mennesker.

- Det er synd at både hun og andre så lett tyr til krigsmetaforene, og særlig hvis man også antyder at man faktisk vil starte nasjonale kriger for å vinne moralsk verdensherredømme, sier hun.

- Kritikken av alle typer patriarkalske maktsystem, ikke minst i vårt eget samfunn, er svært politisk viktig. Den må kunne fremføres uten at man beskyldes for å hisse til krig, eller for å krenke enkeltmenneskers verdighet, mener Loga.

- I lys av skillet mellom progressiv og reaksjonær kan man imidlertid minne om at Fallaci selv var troende katolikk, og representerte således en moral som mange vil karakterisere som noen knappe uker mer moderne enn det hun selv kritiserte. Det gjelder også den kristne Bush eller Vebjørn Selbekk i Magazinet.

Hege Storhaug i Human Rights Service, som på en måte har inntatt Fallacis posisjon i den norske offentligheten, stiller seg etter Logas syn i en mer interessant kritisk posisjon, enn Oriana Fallaci.

Verdslig kritikk

Kritikken av islam som et patriarkalsk og kvinneundertrykkende moralsystem, får mer troverdighet fra ståstedet til den verdslige enn hos katolikken. I dette perspektivet blir det også interessant med en politiker som Siv Jensen, mener Loga. Dette fordi FrP nekter å kompromisse på «våre moralske standarder».

- Siv Jensen er ingen kulturrelativist som går inn og prøver å forstå, og på et vis tar hun dermed også sin verdipolitiske fiende mer alvorlig enn den som umyndiggjør ham. Hun sier rett ut at «våre verdier får dere ikke tukle med», en påstand som passer med for eksempel Hege Storhaugs feminisme.

Dette kan man så tolke som vestlig paternalisme, men paternalismen blir etter Logas syn verre dersom dette ikke uttales og i stedet fordekkes under påtatt toleranse. Det sistnevnte innebærer en umyndiggjøring som kan fungere desto mer krenkende enn den konfronterende politiske kritikken.

- FrP har jo til nå bakset på den onde siden av den moralske aksen i form av å uttrykke gammeldags frykt for det fremmede. Det skal bli interessant å følge med på om Siv Jensen vil forsøke å omforme det kjønnspolitisk reaksjonære partiet FrP til et parti som tar opp kampen med venstresiden om å fremme det moralsk progressive. I så fall har venstresiden et problem fremover, avslutter Loga.

De gode og de onde

Ideen om at «vi» er gode og «de» er onde er ikke bare utbredt i religiøse sammenhenger.

- Den politiske retorikken til Bush er jo et eksempel på det. I betente saker som kjønn, abort, stamceller og homokamp, vil direkte referanser til «godt» og «ondt» være effektfulle virkemidler, sier Jill Loga.

Det finnes imidlertid også en annen akse, som har blitt tydelig i valgkamper i flere vestlige land den siste tiden. Fremfor å snakke om det gode som noe absolutt og tidløst, anser man i stedet verdiene som datostemplet.

Utgått på dato

Den moralske aksen går da mellom det reaksjonære og det progressive. Fremfor å bli karakterisert som kynisk, egoistisk og ond, kan man bli beskyldt for å være «utgått på dato».

Dette er også et maktaspekt som melder seg i dialogen mellom eksempelvis imamen og den lesbiske feministen fra Human-Etisk Forbund. I et vestlig blikk blir han reaksjonær og hun progressiv.

Det som er betent for imamen, er hva vi så som betent for flere ti- og hundreår siden. Ettersom vi anser det progressive som frigjøring fra gamle moralske begrensninger, stiller vi politisk forsvarere av «tilbakelagt moral» i en underlegen posisjon.

De tilhører «middelalderen» som befinner seg hinsides det man respekterer. Man skal ikke undervurdere denne vestlige følelsen av moralsk overlegenhet når man forsøker å tolke mange muslimers sinne mot Vesten.

Kamuflert overlegenhet

Dette er en overlegenhetsfølelse som ikke utelukkende må reduseres til spørsmål om økonomi - fattig mot rik - eller om intoleranse overfor de som er annerledes. Dette er en verdipolitisk konflikt.

Under en eventuell påtatt toleranse, ligger den overlegne holdningen om at våre verdier tihører den moderne tid og derfor er bedre enn deres. Mens vi vil fremover, sitter de med sine religiøse bremseklosser på.

Holdninger til kvinner og homofili brukes ofte for å vise skillet mellom gammel og moderne moral. Loga mener det er uttrykk for vestlig arroganse å ikke konfrontere islam like sterkt som fundamentalistisk kristne.

- Da opererer vi i så fall med en annen standard for det akseptable enn hva vi gjør ellers. Det er slik vi behandler barn som vi ikke kan forvente så mye av, hevder Loga.

Referanse

Dette er en noe forkortet og bearbeidet versjon av artikkelen fra Hubro, det eksterne tidsskriftet til Universitetet i Bergen.