- Muslimske kvinner fra pakistanske miljøer i Norge er ikke passive ofre for sine menn og sin kultur. De er aktive aktører som bruker norsk lov og islam for å nå sine mål. 

- Ser de muligheter som kan bidra til å løse problemene de sliter med stusser de ikke et sekund, forteller Farat Taj.

Hun disputerte nylig ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskningen hennes tar utgangspunkt i situasjonen til etniske minoritetskvinner med en pakistansk bakgrunn, som bor i Norge.

Kvinner er aktive agenter

Hennes forskning viser at klassiske stereotypier i vestlige land som beskriver muslimske kvinner som hjelpeløse, undertrykte og passive ofre for sin kultur og religion ikke stemmer.

Kvinnene fremstår som aktive og er villige til å bruke, og til og med misbruke, både Islam og norsk lov for å oppnå de endringene i livene sine som de opplever passer dem best.

- Samtidig er familiekulturen og familiesammensetningen rundt disse kvinnene gjerne annerledes enn i norske familier. Pakistanske kvinner trenger i større grad støtte innad i familien enn hva etnisk norske kvinner trenger for å kunne bruke de mulighetene religionen og loven gir.

- Slik støtte er ikke alltid like lett å få. Likevel jobber pakistanske kvinner aktivt for å finne alliansepartene som kan hjelpe dem til å hevde sine menneskerettigheter, sier Taj.

Hun har sett på hvordan de to interesseorganisasjonene Pakwom og Norwom gjennom tverrkulturell dialog jobber for å støtte pakistanske kvinner og hjelpe dem til å løse brudd på rettighetene deres knyttet til ekteskap og skilsmisse.

Norsk lov foran religion

De aller fleste kvinnene i Tajs studie er ikke interessert i å la muslimske familiesaker avgjøres i religiøse fora, men derimot ved hjelp av norsk lov.

- Dette betyr ikke at de tar avstand fra religionen, de ser absolutt religionen som en viktig identitetsmarkør. Men i familiesaker foretrekker de heller at religion uformelt trekkes inn som en ressurs når kvinnene opplever det som hensiktsmessig og nødvendig.

- Når kvinnene finner og tar i bruk taktfulle og diplomatiske argumenter overfor familien som både kan aksepteres kulturelt og religiøst, samtidig som de er i tråd med lovverket, står kvinnene sterkere, forteller Taj.

Innvandring utfordrer lovverket

Menneskerettigheter, likhet for loven og likestilling mellom kjønnene er i dag etablerte verdier i Norge.  Flere av oss anser dem som en selvfølge, men ikke alle opplever dem slik i praksis.

- Samtidig har innvandringen de senere år utfordret lovverket som et omforent system av normer. 

- Synet på statlig lovgivning som eneste verktøy for å styrke menneskerettighetene og ivareta sårbare borgere står ikke i forhold til hva som gjerne er praksis i både Norge og mange andre land, forteller Taj.

Tilgjengeligheten til det norske lovverket er gjerne også avhengig av den enkeltes sosiale status og kulturelle bakgrunn. 

Forventninger og rettigheter

- Muslimske kvinner er som norske kvinner opptatt av sine rettigheter i samfunnet. De vil ha gode muligheter for sine barn og et godt liv for egen del.

- Verdighet, selvrespekt, rett til skilsmisse og frihet fra vold og tvang er viktig for pakistanske kvinner som ofte lever i kulturelle settinger hvor mange forventninger stilles til dem. Forventninger knyttet til hvordan kvinnene skal være, hvordan de skal oppføre seg og hva de skal tåle fra menn, forteller forskeren.

Noen ganger er disse forventningene i tråd med menneskerettighetenes krav om likestilling mellom kjønn, og andre ganger ikke.

Kvinner «skal tåle»

- Det er ikke uvanlig at muslimske kvinner jeg har snakket med møter forventninger om at de skal være tålmodige og tåle røff behandling fra familiemedlemmer, sier Taj.

Uformelle kulturelle og religiøse normer i miljøene påvirker også kvinnenes muligheter og handlingsrom for å ta lovverket i bruk.

- Enhver religion, inkludert islam, hevder sin autoritet fra gud. En slik suveren autoritet som også regulerer familieforhold oppleves gjerne av kvinnene som vanskelig å utfordre.

- Samtidig legger også lovverket autoritative føringer og rammer for familielivet og forholdet mellom kjønnene. Vi ser at «gud» og loven mange ganger er på kollisjonskurs, noe som kan føre til at kvinner og barns menneskeretter taper «for gud», sier Taj.

Jakten på gode løsninger

De to organisasjonene Pakwom og Norwom forsøker å finne såkalte kontekstuelle løsninger på kvinnenes utfordringer.

Det vil si at de ikke kun fokuserer på hvilke problemer det er som trenger løses, men vel så mye på hva som realistisk sett kan gjøres i den religiøse og kulturelle «settingen» kvinnene lever i. 

Viktige virkemidler for organisasjonene er å gjøre norsk lov tilgjengelig, akseptabel og praktisk mulig å bruke for kvinnene.

- Selv om kvinnene er opptatt av sine rettigheter kan likevel kvinner som er drevet av umiddelbare behov og bekymringer velge løsninger som forsterker kjønnsforskjeller og understøtter diskriminerende kulturelle og religiøse tradisjoner, forteller forskeren.

I så måte viser Tajs forskning at flere pakistanske kvinner trenger hjelp til å forstå og ta i bruk det norske lovverket og menneskerettighetene de har.

Trenger hjelp til å finne argumenter

- De trenger informasjon om hvordan de skal navigere i det legale systemet. Organisasjonene jeg har studert hjelper dem med dette. Mange har språkproblemer de trenger å komme over.

- Når de har korrekt informasjon om hvordan det juridiske systemet fungerer og hvilke rettigheter de har viser det seg at de også blir flinkere til å bruke dette systemet.

I tillegg trenger de hjelp til å finne argumenter som gjør det kulturelt og religiøst akseptabelt å kreve sine rettigheter som kvinner.

- De trenger gode ord og argumenter for å gå i diskusjon med familiemedlemmer som i utgangspunktet ikke støtter dem, og som mener deres mål er i konflikt med religionen.

- Når kvinnene får hjelp til å finne gode argumenter som både kan aksepteres kulturelt og religiøst, og som er i tråd med lovverket, står kvinnene sterkere.

- Religiøse argumenter mot likestilling må møtes med gode religiøse motargumenter som slår fast at religion ikke skal hindre kvinners tilgang til menneskerettigheter, konkluderer Taj.