De siste 10-15 årene har flere norske distriktskommuner aktivt forsøkt å lokke til seg innflyttere fra EØS-området for å snu en negativ befolkningsutvikling.

Flere har lykkes, og det er i første rekke nederlendere som har bidratt til en ny giv i deler av Bygde-Norge.

Ifølge Christian Sørhaug ved Telemarksforsking står vi her overfor et fenomen som kan kalles motstrømsmigrasjon.

- Vi snakker om en type innvandring som ikke primært skyldes økonomiske problemer eller behovet for å finne arbeid, men derimot et ønske om selvrealisering eller endring av livsstil.

- Det er også utypisk at det er distriktet som er endeholdeplass; flyttestrømmene trekker ellers normalt mot de store byene.

Livsstilstilflyttere

I et prosjekt støttet av Oslofjordfondet har Sørhaug intervjuet nederlendere i de fire telemarkskommunene Tinn, Tokke, Nome og Drangedal.

Hvorfor forlot de egentlig tresko og tulipaner til fordel for dugnad og distriktskultur blant norske fjell og daler? 

- Veldig mange ønsker seg rett og slett bedre plass. Nederland er et av verdens tettest befolkede land, og da fremstår grisgrendte Norge som et veldig attraktivt alternativ.

- Et hverdagsliv med roligere puls oppgis også som en viktig motivasjon. Mange opplever livet i Nederland som stressende og konkurransepreget. De ønsker å puste ut og dyrke andre verdier enn de rent økonomiske, og dette tror de at de kan få til i Norge, sier Sørhaug.

Han beskriver de typiske livsstilstilflytterne som relativt ressurssterke mennesker som hadde jobb i hjemlandet og ofte også ganske god råd – i alle fall de som kom før finanskrisen.

Bygdelivets gleder

To ting ser ut til å være særlig viktig for at livsstilstilflytterne skal trives i Bygde-Norge.

For det første må de ha mulighet til å skaffe seg et småbruk eller i alle fall en frittstående bolig. Nederlenderne flytter ikke fra sitt trangbodde hjemland for å bo i leilighet.

- For det andre er det vi kan kalle vertskapsfunksjonen i kommunen viktig. Kommuner med dedikerte nøkkelpersoner som bidrar med tilrettelegging, lykkes bedre i å holde på innflytterne.

- Det kan dreie seg om å hjelpe med søknader, snakke med banken, hjelpe til med husjakt og lignende, forklarer Sørhaug.

Viktig for vellykket integrering er det også at innflytterne knekker de uformelle, kulturelle kodene.

- Det vi kan kalle dugnadskoden er viktig. Mens dugnaden omtrent er utryddet i byene, står den fortsatt sterkt i distriktene. Innvandrere som forstår dugnadens plass i det sosiale fellesskapet, har gode forutsetninger for å smelte inn i miljøet.

Sørhaug understreker ellers at han bare har intervjuet tilflyttere som så langt har valgt å bli i Norge. Han anslår at rundt halvparten av nederlenderne reiser hjem igjen, og ser det som et spennende tema for videre forskning å finne ut hva som lå bak beslutningen om å returnere.

Bidrar til folkevekst

De som blir, bidrar flere steder til at folketallet øker eller i alle fall stabiliseres.

Det har kommet en liten, men jevn strøm av nederlendere til Norge på hele 2000-tallet, med en bratt økning fra 2003. Da inngikk mange norske kommuner et samarbeid med bedriften Placement, som har spesialisert seg på å tilrettelegge for innvandring fra Belgia, Nederland og Tyskland til Skandinavia.

Toppåret så langt var 2007, da rundt 1000 nederlendere flyttet til Norge. Etter finanskrisen har strømmen avtatt noe.

Tall fra 2013-rapporten Livsstilsmigrasjon, viser likevel at siden 1999, har rundt 20 norske kommuner hatt en innvandring fra Nederland som tilsvarer minst én prosent av folketallet.

Størst har flytteoverskuddet fra Nederland vært i kommunene Drangedal, Nome, Nissedal og Fyresdal.

I Nissedal og Fyresdal, som begge har under 1500 innbyggere, har nettoinnflyttingen fra Nederland isolert sett bidratt til en befolkningsvekst på mellom to og tre prosent.

Starter bedrifter

- En annen tydelig effekt av innflyttingen er at nederlenderne bringer med seg en innovasjonsånd som fører til etablering av mange nye virksomheter. Så mange som 40 prosent starter egne bedrifter i Norge.

- I likhet med norske gründere går nok en del overende etter en viss tid, og vi ser mange eksempler på at man overvurderer markedspotensialet i spredtbygde strøk, forteller Sørhaug.

En viss realitetsorientering inntreffer ifølge forskeren også på andre områder:

- Det romantiske bildet av bygdelivet som mange har dannet seg på forhånd – gjerne under et besøk i sommerferien – brister kanskje når hverdagen og naturkreftene setter inn.

- Vi ser også at skifte av statsborgerskap sitter langt inne hos de fleste. Nederlenderne er veldig flinke til å lære seg norsk på kort tid, men er ellers ikke så oppsatt på å bli nordmenn.

- Det kan selvsagt ha sammenheng med at siden de er EØS-borgere i utgangspunktet, trenger de ikke skifte nasjonalitet for å få samme rettigheter som nordmenn, avslutter Sørhaug.