Nye idrettsanlegg fyller de idrettslige målene, men fungerer sjelden som dynamoer for utvikling og møteplasser utenfor idretten. Bred samfunnsnytte er ofte et argument for å bygge anleggene.
Det vanskelig å få idrettsanlegg til å fungere som motor for lokal samfunnsutvikling. Bildet er fra Steinkjerhallen. (Foto: Morten Stene)
Om studien
Studien er gjennomført av Robert Bye fra Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU); Hans Wilhelm Thorsen, Høgskolen i Nord-Trøndelag; Gun Jonsson, Regionförbundet i Jämtland; Wilhelm Skoglund, Regionförbundet i Jämtland og Pär Löfstrand, Mittuniversitetet.
Arbeidet er et Interreg-prosjekt innen Nordens Grønne belte.
De utenomsportslige ambisjonene med idrettsanlegg er det få som lykkes med å oppfylle, konkluderer en norsk-svensk studie av idrettsanlegg sin samfunnsutviklende rolle.
Stort sett funger anleggene bra som idrettsanlegg, men mindre godt som næringsarenaer.
- En grunn til dette er at næringsutvikling er langsiktig profesjonelt arbeid som er vanskelig å ivareta med en idrettslogikk som har vesentlige innslag av frivillighet, forteller seniorforsker Robert Bye, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Møteplasser og symbolverdi
Studien tar for seg idrettsanleggenes utenomsportslige samfunnsnytte og betydning som møteplasser i tillegg til å være idrettsarenaer. I tillegg har man sett på anleggenes symbolverdi for identitet og attraksjonskraft.
- De undersøkte idrettsanleggene varierer mye når det gjelder utenomsportslige roller, sier Wilhelm Skoglund, Regionförbundet i Jämtland. Anlegget i Røros skiller seg ut med at de har kommet lengst når det gjelder samspillet med næringslivet. Det dreier seg om kompetanse og kapasitet til å gjøre jobbene.
Mange idrettsanleggprosjekter har utenomsportslige målsettinger som delvis brukes for å skaffe finansiering og å oppnå politiske velvilje.
- Men gjennomgående finner vi at man mangler strategier og kompetanse for å utvikle de utenomsportslige målsettingene, sier Skoglund. Estetikk er ikke prioritert, og betraktes ikke som et grunnlag for attraksjonskraft. Plasseringen av anleggene er ofte knyttet til skoler av hensyn til bruk og kapasitetsutnytting på dagtid.
Må temmes
Nye «ting» må temmes for å bli en del av hverdagslivet vårt.
- Også idrettsanlegg trenger bruksanvisninger og vi må vennes oss til å bruke dem «riktig», sier Bye. I den grad man har spesielle utenomrettslige bruksmål med anlegg, må man arbeide konkret med dette fra første dag av for at samfunnet skal ta anlegget i bruk på ønsket måte.
- Det er et potensial for mer samfunnsnytte knyttet til idrettsanlegg hvis man tenker bredere og mer langsiktig både når det gjelder hvilke funksjoner de skal ivareta, hvor de plassere og hvordan de utformes, sier Bye.
Studien er basert på dybdeintervju med 54 brukere av seks anlegg i Ranheim, Røros, Stod, Östersund, Järpen og Föllinge og en spørreundersøkelse til alle idrettsforeninger i Trøndelag og Jämtland.
