Entreprenører som bruker mye tankekraft på å hente inn mest mulig informasjon, lykkes dårligere med å omsette idé til ny bedrift enn de som automatisk tenker på gjennomføring.
Studenter med gjennomføringsorienterte tankemønstre står for de fleste nyetableringer. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
I en stadig tøffere internasjonal konkurranse er vi avhengige av entreprenører som kommer opp med nye, geniale ideer og som lykkes med å omsette ideene til levedyktige bedrifter.
En betydelig andel av dagens unge vil trolig få seg jobb i virksomheter som ennå ikke er etablert.
Flere universiteter og høyskoler tilbyr utdanningsprogrammer innen entreprenørskap og innovasjon.
Doktorgradsstipendiat John-Erik Mathisen og førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en studie av hvordan økt formalkompetanse påvirker tankemønstrene hos folk som er interessert i entreprenørskap.
Tankemønstre hos entreprenører
Tankemønstre kan beskrives som automatisert gjenkjenning av mønstre i omgivelsene med tilhørende handlinger.
Sjakkspilleres evne til å se og løse sjakkoppgaver som vanlige folk vil trenge lang tid på å tenke på, er et godt eksempel på et tankemønster.
– Vi antar at tankemønstre er viktige i all yrkesutøvelse, og vi har undersøkt hvordan entreprenørskap kan beskrives som tankemønster, fremholder Arnulf.
Forskerne skiller mellom to ulike typer hovedtankemønstre hos entreprenører:
Elaborerende (utforskende) tankemønstre: Tankemønstre som handler om å vurdere situasjoner og ta inn informasjon. Under påvirkning av elaborerende mindsets blir folk åpne for ny informasjon og ettertenksomme. Men samtidig øker også innslag av tvil. Når du tar inn ny informasjon, innebærer det blant annet at du får problemer med å konkludere.
Implementerende (gjennomføringsorienterte) tankemønstre: Tilstand der alt tolkes ut fra kjente mønstre og der utfallet alltid er en form for handling, det vil si gjennomføring.
Måler tankemønstrene
Mathisen og Arnulf har utviklet en metode for å måle elaborerende og implementerende tankemønstre hos entreprenørskapsstudenter.
– Undervisning kan selvsagt gi nyttig informasjon for folk som er interessert i entreprenørskap. Men selve undervisningssituasjonen kan tenkes å gi en overvekt av elaborerende tankemønstre med tvilrådighet og for mange ulike ideer, sier forskerne.
Forskerne gjennomførte sin studie av tankemønstre blant 242 bachelorstudenter ved Handelshøyskolen BI og økonomistudenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Resultatene av studien offentliggjøres nå i tidsskriftet The International Journal of Management Education.
Kostnaden av tvil
Studien viser at studentene som deltok i undersøkelsen har ulike grader av de to tankemønstrene. Forskerne undersøkte om det var noen sammenheng mellom studentens tankemønstre og antallet nyetableringer.
Annonse
Studenter med implementerende tankemønstre står for de fleste nyetableringer. Forskerne fant ikke en tilsvarende sammenheng mellom nye bedrifter og studenter med elaborerende tankemønstre.
– Elaborerende tankemønstre kan forstyrre nyetableringer. Studien indikerer at formalkunnskaper kan komme i veien for handlekraft ved at den gir rom for mer tvil, sier Arnulf.
Forskerne argumenterer for at tvil er en kostnad ved noen faser av økt utdanning.
– Bare studenter med svært høy grad av implementerende tankemønstre så også ut til å kunne nyttiggjøre seg de elaborerende tankene.
Mathisen og Arnulf mener undervisningen må ivareta og fremme implementerende tankemønstre hos studentene ved læresteder som underviser i fag der yrkesutøvelsen krever inititiativ, som for eksempel entreprenørskap og ledelse.
– Hvis man ikke tenker på det, vil formalutdanning i verste fall kunne føre til passivitet og tvilrådighet, advarer Arnulf.
