Teleoperatørene må samarbeide for å få til effektiv utnyttelse av telenettene. - Det er en risiko for at et slikt samarbeid demper konkurransen i markedet, fastslår forsker Bjørn Hansen ved Handelshøyskolen BI.
Hansen er tilknyttet Institutt for samfunnsøkonomi. I sitt doktorgradsarbeid har han vært opptatt av finne svar på hva myndighetene kan gjøre for å sikre effektiv konkurranse i telesektoren.
Den norske telesektoren har siden begynnelsen av 1990-tallet gjennomgått en omfattende liberalisering som gjør at vi i dag har konkurrerende nett som leverer tjenester til sluttbrukere.
Konkurransen skal stimulere til effektivisering og innovasjon som i siste instans gir bedre og billigere tjenester.
For å øke de samfunnsøkonomiske gevinstene fra telekommunikasjon må konkurrerende nett i mange tilfeller samarbeide.
Forbrukerens ståsted
På denne måten kan en oppnå utnyttelse av stordriftsfordeler på produksjonssiden, samtidig som vi høster gevinsten av at det er mulig å kommunisere i mellom nett.
Sett fra forbrukerens ståsted er en betydelig andel av verdien av en nettverkstilknytning, for eksempel et mobilnett, at det er mulig å kommunisere med andre som er tilknyttet konkurrerende mobilnett, fastnett, eller er i utlandet.
Men det er langt fra åpenbart at konkurrerende aktører er villige til å samarbeide. Dersom de velger å samarbeide, kan det tenkes at samarbeidet utformes slik at det demper konkurransen i markedet.
- Det er en risiko for at mulige gevinster blir borte som følge av samarbeidet, fastslår Bjørn Hansen.
Fire tilfeller av samarbeid
"Forsker Bjørn Hansen."
Bjørn Hansen har i sin doktorgradsavhandling studert fire aktuelle tilfeller av samarbeid mellom nettverk.
Han ser blant annet nærmere på hvilke priser Telenor og Netcom tar for å motta samtaler fra konkurrerende nett.
I det norske mobilmarkedet er Telenor og Netcom i dag regulert ulikt.
Netcom tillates å ta en vesentlig høyere pris for å motta samtaler fra andre nett enn tilsvarende pris hos Telenor.
Dette er ikke nødvendigvis god samfunnsøkonomi.
- Dersom kostnadsnivået hos de to aktørene er likt, leder denne reguleringen åpenbart til et samfunnsøkonomisk tap, hevder Bjørn Hansen.
- Ikke optimal
Den norske løsningen er heller ikke optimal om den reflekterer Telenor og Netcoms underliggende kostnader, ifølge Hansen.
Annonse
Vi har også fått en rekke nykommere som leverer telefoni basert på eksisterende infrastruktur på Internett og leverer bredbåndstelefoni over denne. Hittil har de i liten grad vært underlagt regulering.
- De regulerende myndigheter bør ha en aktiv holdning for å sikre at samtrafikk etableres samt at myndighetene bør føre tilsyn med vilkår for utveksling av trafikk, sier Hansen.
- Det er neppe samfunnsøkonomisk optimalt at bredbåndstelefoni-leverandører tillates å ta høye samtrafikkavgifter siden mye taler for at kostnadene for en leverandør av bredbåndstelefoni per samtale er neglisjerbare, fortsetter han.
- Myndighetene bør imidlertid unngå å regulere samtrafikkprisene helt ned til null fordi dette demper incentivene til utbredelse av ny og mer effektiv teknologi, konkluderer Bjørn Hansen.
Referanse:
Bjørn Hansen. Facility based competition in telecommunications . Three essays on two-way access and one essay on three-way access. Doktoravhandling, Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI.
