For å øke forståelsen av aerodynamikken på en syklist, ble det gjort såkalte CFD-analyser (Computational Fluid Dynamics) av modeller brukt til testing i vindtunellen. Disse var basert på 3D-skanning. Siden CFD normalt ikke blir brukt til dette formålet i dag, fungerte dette prosjektet som en test av metoden. Total luftmotstand avvek lite fra de eksperimentelle resultatene og viste at CFD også kan brukes i idrettssammenheng. I fremtiden kan dermed utviklingsprosessen forbedres ved å trekke det beste fra simulering og eksperimentering i vindtunellen.
Norges største vindtunell befinner seg på NTNU. Her testes og utvikles drakter til mange fartsfulle idretter. Live Spurkland har jobbet med å teste muligheter for å forbedre en sykkeldrakt for landeveisritt i sin mastergrad ved Institutt for energi- og prosessteknikk.
Drakten skal lanseres i høst.
– Idrettsdrakten kan utgjøre forskjellen på seier og nederlag. Både størrelse, utforming, plassering av sømmer, overflatestruktur og tykkelsen til materialene har mye å si for hvordan lufta strømmer rundt deg, sier Spurkland som selv er aktiv syklist og kjenner tematikken på kroppen.
Testene er gjort i samarbeid med Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) og sportstøyprodusenten Trimtex Sport AS.
100 km/t i vindtunellen
I testene inne i vindtunellen har hun sammenlignet drakter ved å måle total luftmotstand på utøvere og mannekenger i hastigheter opp mot 100 km/t. Utgangspunktet var å utvikle en sykkeldrakt for landeveisritt med fellesstart. Gjennom mange forsøk knyttet til aerodynamikk, er konklusjonen følgende:
– Resultatet var slående med åtte watts reduksjon for trøyen og 5 watt for shortsen i 50 km/t. Dette tilsvarer omtrent tre særdeles kjærkomne prosent og kan være tungen på vektskålen når det virkelig gjelder, sier hun.
Drakten forskerne tok utgangspunkt i, var allerede åletrang, så fokuset lå hovedsakelig på valg av stoff. En drakt kan settes sammen av flere ulike materialer for å oppnå ønsket effekt på ulike deler av kroppen, ifølge Spurkeland.
– Ved å analysere hvordan luften strømmer rundt utøveren i gitte arbeidsstillinger, kan materialene plasseres slik at de manipulerer strømningen på en konstruktiv måte. Drakten kan dermed optimaliseres for en gitt hastighet eller en hastighetsprofil, sier hun.
Testet 30 ulike materialer
En rask drakt må få luften til å bevege seg på en god måte rundt kroppen. I tillegg har også overflatestrukturen stor innvirkning på på luftmotstanden.
Drakten bør ha et glatt materiale der det er mye friksjon, mens et grovt materiale kan også redusere luftmotstanden skapt av trykkforskjeller.
Bevegelse, vibrasjon og vindretning må også tas med i beregingene. I tillegg skal drakten være både behagelig, praktisk og i tråd med utstyrsreglementet.
– Etter å ha testet opp mot 30 materialer med ulik overflatestruktur, ble det satt sammen flere drakter som skilte seg fra originaldrakten ved at de hadde glattere materialer noen steder og ulike grove strukturer på andre steder av drakten, forklarer Spurkeland.
Det ga altså gode resultater.
– Vi ser ikke bort fra at drakten kan bli feltets raskeste, sier hun.
