Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

For mye mat i kjøleskapet kan gi litt for gode vilkår for bakterier som gjør folk syke.
For mye mat i kjøleskapet kan gi litt for gode vilkår for bakterier som gjør folk syke.

Stappfullt kjøleskap kan gi deg matforgiftninger

Jo eldre du blir, desto mer mat stapper du i kjøleskapet – og det kan være farlig. Forskere har nye fakta om risikabel mat.

40 prosent av alle matforgiftninger skjer hjemme. Forskere arbeider med å finne de beste løsningene for å redusere dette tallet.

– Vi er klar over hva som fører til matforgiftning i hjemmene, og vi vet hvilke grupper som er mest utsatt. Men det er først nå vi har studert inngående hvordan disse gruppen handler, oppbevarer og lager mat hjemme hos seg selv, forteller mikrobiolog Solveig Langsrud.

Hun leder SafeConsume, et stort og tverrfaglig europeiske forskningsprosjekt.

De jobber sammen med andre mikrobiologer og med sosiologer, statistikere, innovatører, designere og økonomer. Målet er å gi forbrukere kunnskapen og verktøyene de trenger for å lage mat hjemme på en tryggere måte.

Forskerne Solveig Langsrud og Antje Gonera har analysert både kluter og oppvaskbørster.
Forskerne Solveig Langsrud og Antje Gonera har analysert både kluter og oppvaskbørster.

Mikroorganismer er mikrobiologens fagfelt

Det er ikke ett enkelt svar på hva som gjør at folk blir syke av mat som er laget hjemme.

– Når folk blir syke av maten de spiser hjemme skyldes det vanligvis at de spiser mat som kan utgjøre en risiko, for eksempel østers, mat som har gått ut på dato, oppbevart ved for høy temperatur eller laget av noen som er syke. Vi har sett at også for dårlig varmebehandling, mangel på håndvask, bruk av skitne svamper, redskaper og skjærefjøler, og dårlig skylling av frukt og grønnsaker er risikofaktorer, forklarer Langsrud.

Mikrobiologene har kunnskap om mikroorganismer, om hvordan de oppfører seg, hvor de gjemmer seg og hvor lenge de overlever.

Og hvordan kan slike organismer være en risiko for mennesker? Det er et spørsmål som interesserer sosiologene, som studerer folks vaner.

Forskere på kjøkkenbesøk

Det er også grunnen til at forskere fra Norge, Portugal, Frankrike, England og Romania har vært med folk på handleturer og hjemme under matlagingen. De har gransket vanene til unge aleneboende menn, småbarnsfamilier og eldre personer.

Arbeidet med studien ble ledet av Silje Skuland, sosiolog og forsker på Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Tidligere erfaringer har vist at småbarn og eldre tåler minst, mens de unge mennene tar størst risiko. I tillegg til selve maten var kjøkkenbenker, kjøleskap, vaskekraner og skjærefjøler gjenstand for prøver, både før og etter matlagingen.

Stappfulle kjøleskap og gammel mat

Forskerne har nå kunnskap om hvordan folk i ulike land og ulike livsfaser håndterer mat. Det har gitt nye innsikter. Unge aleneboende menn ser ikke lenger ut til å være hygieneverstinger på kjøkkenet.

Mer illevarslende er at eldre utsetter seg for størst risiko. De spiser oftest mat som gått over holdbarhetsdatoen og har de fulleste og varmeste kjøleskapene.

– I alle landene ser faktum ut til å være at jo eldre du blir, desto mer mat har du i kjøleskapet og desto flere kjøleskap har du, sier Solveig.

Hun legger til at mange tror de klarer å kjenne at kjøleskapet er kaldt nok, ved for eksempel temperaturen på øl eller melk. Men det viser seg ikke å stemme.

Fire grader, og ikke varmere, er temperaturen kjølevarer trenger. Hvis ikke blir maten fortere dårlig. Forskerne ser at dette er en av vanligste grunnene til hvorfor folk blir syke av maten de spiser hjemme.

Innsikt kan skape forretningsmuligheter

Nå har forskerne gått videre. De undersøker hva som må til for å få folk til å endre vaner. Forskerne mener at denne nye kunnskapen byr på gode forretningsmuligheter.

– Innsikter, som at temperaturen i mange kjøleskap er for høy slik at maten raskere blir bedervet eller at mange mangler oversikt i kjøleskapet, åpner for nye viktige innovasjoner, forteller innovasjonsforsker Antje Gonera.

Hun har ansvaret for å kartlegge og videreutvikle innovasjonsmulighetene. Oppgaven er å omsette forskning til innovasjon. Det betyr å se fordeler for forbrukere, teknologiske muligheter og forretningspotensial.

– Dette klarte vi gjennom systematisk å kombinere vitenskapelige resultater med en design- og innovasjonsprosess, i tett samarbeid mellom alle fagområder og industripartnere. I løpet av prosjektperioden har vi kommet frem til over 300 ideer, 23 konkrete konsepter og fem patentsøknadsprosesser, forklarer Gonera.

Arbeidsmåten er ganske ny i forskingsprosjekter. Den krever en helhetlig tilnærming. Det vil si både kunnskap om hvordan legge til rette for samarbeid og forståelse for både forskningen og den kommersielle verden.

I arbeidet har forskerne samarbeidet tett med designbyrået Designit.

– Å jobbe tett med forskere og flere industripartnere parallelt om samme problemstilling har vært veldig lærerikt, annerledes og gøy. I denne innovasjonsprosessen har vi kunnet gå bredt ut for å finne muligheter, og se problemene fra ulike vinkler, forteller Siri Yran, en av lederne i byrået.

Europeisk forskning for tryggere mat

  • Det femårige EU Horisont 2020-prosjektet SafeConsume blir koordinert av Nofima. Det har 32 partnere i 14 land.
  • Mål: Å redusere helsebelastningene fra matbårne sykdomsfremkallende bakterier.
  • Prosjektets nettside: SafeConsume.eu
Powered by Labrador CMS