Vil styrke immunforsvaret mot kreft

Selv om kroppens immunforsvar i første rekke er innrettet mot å bekjempe fremmede inntrengere, som bakterier og virus, reagerer det også på kreftceller. Problemet er at immunforsvaret lar seg lure til å gi opp kampen for tidlig.

Published
(Foto: Shutterstock)
(Foto: Shutterstock)

Kreftceller har mange fellestrekk med friske celler, noe som gjør kreft vanskelig å oppdage, og også vanskelig å behandle.

Det er også grunnen til at immunforsvaret ikke alltid oppfatter kreft som noe fremmed.

– Dersom kreften vokser langsomt, vil immunforsvaret kanskje ikke reagere i det hele tatt. Cellene ligner for mye på friske celler.

– Hurtigvoksende kreftceller vil derimot ofte bli oppfattet som fremmedelementer slik at de skaper en immunreaksjon. Problemet er at forsvarstiltakene ikke varer lenge nok til å ta knekken på kreften, sier professor Kjetil Taskén ved Bioteknologisenteret i oslo.

– Vi forsøker å finne ut hvordan vi kan hjelpe immunsystemet med å gjenkjenne kreftceller, og hvordan vi kan skape en mer vedvarende immunrespons.

Uhensiktsmessig immunrespons

En viktig del av kroppens indre immunforsvar er de såkalte T-cellene, som har evnen til identifisere fremmede bakterier og virus eller celler som opptrer unormalt, som for eksempel kreftceller.

T-cellene aktiverer B-celler som produserer antistoffer mot de fremmede elementene, og dreper celler som eliminerer kreftcellene.

– Immunsystemet er i utgangspunktet utviklet for å møte infeksjoner, og skrur seg av etter en stund. Dette er en nødvendig mekanisme for å unngå en autoimmun reaksjon, det vil si at immunforsvaret angriper kroppens friske celler etter at infeksjonen er nedkjempet.

– Når det er kreftceller som skal bekjempes, er likevel denne mekanismen uhensiktsmessig. Da er det viktig å opprettholde en kraftig immunrespons over lengre tid, sier Taskén.

Regulatoriske T-celler

Mekanismen som skrur av immunresponsen, er knyttet til en undergruppe av T-cellene som kalles regulatoriske T-celler.

- Ved kreft oppstår det en kronisk betennelse i svulstens ytterkant. Dette fører til en overaktivering av T-celler og tumorantigener. Immunforsvaret svarer på dette ved å produsere regulatoriske T-celler som hindrer immunresponsen, noe som bidrar til at kreftcellene kan vokse og spre seg, forklarer Taskén.

– Det vi ønsker er å få en bedre forståelse av hvordan de regulatoriske T-cellene virker, slik at vi eventuelt kan blokkere den hemmende virkningen de har på immunforsvaret.

Målstyrte medikamenter

For å få en bedre forståelse av disse prosessene studerer Taskén og hans kolleger ved Bioteknologisenteret den immunhemmende effekten av regulatoriske T-celler hos pasienter med tykktarmskreft og eggstokkreft.

Studiene gjøres i samarbeid med henholdsvis Ullevål sykehus og Rikshospitalet-Radiumhospitalet.

– Målet med ferdigstilte, pågående og planlagte studier er å finne ut hvilke immunterapeutiske strategier vi eventuelt kan bruke mot disse cellene, og hvilke signaler som går mellom immunceller og kreftceller.

– Så langt har vi kartlagt immunhemmende mekanismer som regulatoriske T-celler benytter. Vi har vist at disse er operative i tykktarmskreft, at vi kan blokkere immunhemningen og bedre immuniteten hos pasientene.

– Forhåpentligvis ville funnene etter hvert lede oss til nye, bedre og mer målrettede behandlingsmetoder, sier Taskén.

Flere studier

Før de kommer så langt, må det imidlertid gjennomføres flere studier, både prospektive studier av utvikling av immunsuppresjon hos kreftpasienter og kliniske intervensjonstudier.

De første resultatene fra de prospektive studiene som nå starter, vil være klare om to–tre år. Resultatene av påfølgende intervensjonsstudier vil tidligst være klare om fem–seks år.

Forskningsrådet har hatt en strategisk satsing på kreftforskning i perioden 2000-2007, der dette prosjektet har fått midler. Satsingen videreføres nå for perioden 2008-2010.