Idrettsutøvere fra hele verden konkurrerer i disse dager i OL i Paris i blant annet svømming, ridning, fekting og boksing – og alle håper å reise hjem med en medalje rundt halsen.

Nå viser en ny studie at noen styreformer gjør det bedre enn andre.

Forskerne konkluderer med at demokratiske land vinner flere medaljer enn autokratiske – og det har de gjort siden slutten av den kalde krigen. Før Berlinmurens fall var autokratiske land overlegne, skriver de.

Det finnes ulike definisjoner av et autokrati, men som oftest refererer begrepet til en styreform der makten ligger i hendene på én person, altså en autokrat, som også kontrollerer for eksempel parlamentet. Det finnes ulike typer autokratiske styreformer, og den mest ekstreme formen er diktatur. I motsetning til i et demokrati er maktutøvelsen i langt mindre grad begrenset av lover eller kontroll fra andre myndigheter.

Rasmus K. Storm er senioranalytiker ved danske Idrættens Analyseinstitut. Sammen med Tor Georg Jakobsen, professor ved NTNU Handelshøyskolen, har han studert hvordan utøvere fra land med ulike styreformer presterer i OL.

– Under den kalde krigen dominerte Sovjetunionen og Øst-Tyskland. Systematiske metoder, med strukturert trening og støtte fra gode trenere, gjorde at de vant flere medaljer enn de demokratiske landene. Mange andre land lot seg inspirere av denne strukturen, noe som kan bidra til å forklare hvorfor demokratiske land vinner flere medaljer i dag, sier han.

– Er det selve styreformen som avgjør hvor mange medaljer de vinner? Sannsynligvis ikke. Men vi viser at forholdet mellom demokratiske og autokratiske land har endret seg siden Berlinmurens fall.

Handler om penger

Idrettshistorikeren Jörg Krieger er ikke overrasket.

– Mange av landene som er kategorisert som demokratiske, har tradisjon for å investere mye penger i sine utøvere, sier han.

Det gjelder land som USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Han mener heller ikke at man kan se en direkte sammenheng mellom styreform og antall OL-medaljer.

– Det handler i stor grad om landets vilje til å investere i utøverne sine – noe som selvfølgelig kan påvirkes av styreformen. Kina er for eksempel et autokratisk land som sprøyter mye penger inn i idretten, sier Krieger, som er førsteamanuensis ved Institutt for folkehelse og idrett ved Aarhus Universitet.

Større spredning i dag

I tiden før andre verdenskrig var OL preget av at det var få land som deltok, først og fremst land som USA, Frankrike og Tyskland. Rundt 1952 begynte noe å skje.

– Under den kalde krigen begynte idretten å få politisk betydning, og Sovjetunionen og resten av østblokken begynte å satse, sier Krieger.

Etter murens fall i 1989 fortsatte utviklingen og i dag deltar 206 land i OL.

– Flere mindre land har sett muligheter i idretten, og spredningen av medaljer har derfor økt. Dette kan være med på å forklare hvorfor demokratene har gått forbi autokratene, sier Krieger.

– Studien er et viktig bidrag til den idrettspolitiske litteraturen. Vi trenger flere studier som dette for å få en bedre forståelse av idrettens tilstand i verden, sier han.

Studien er nylig publisert i tidsskriftet International Journal of Sport Policy and Politics.

Referanse:

Rasmus K. Storm & Tor Georg Jakobsen: The arsenal of democracy? An examination of political regime types’ success in the global sporting arms race following the collapse of the iron curtain. International Journal of Sport Policy and Politics, 2024. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/19406940.2024.2377539

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ:

Forskere har studert GPS-data fra Jakob Ingebrigtsens gulløp – nå er svarene klare

Slik virker muskel­pulveret kreatin