Forskningsfunnene framgår av en studie som ble publisert i tidsskriftet Frontiers in Sports and Active Living tirsdag.

Til grunn for forskningen ligger studier av ytelsesdata fra en rekke friidrettsstjerner, blant dem Jakob Ingebrigtsen. 400-meterløperne Femke Bol og Matthew Hudson-Smith, henholdsvis fra Nederland og Storbritannia, har også bidratt.

Det er GPS-data fra de tre nevnte utøvernes konkurranser under EM i München i 2022 som er benyttet, opplyser de britiske og franske forskerne som står bak. De er blant annet tilknyttet det nasjonale franske forskningssenteret CNRS.

Jakob Ingebrigtsen løp inn til gull både på 1.500 og 5.000 meter under mesterskapet i Tyskland for to år siden.

Første gang

Forskerne skriver at den matematiske modellen de har utviklet med stor presisjon synliggjør «påvirkningen fysiologiske og psykologiske parametere har på løpeprestasjoner». Den gir også tips for hva som er optimal trening.

– Vi ønsket å forstå hva som skjedde med en utøver på fysiologisk nivå under en 400 meter, som er en sprintøvelse, og på en 1.500 meter, som er den første utholdenhetsdistansen i friidrett, sier en av studiens medforfattere, Amandine Aftalion, til nyhetsbyrået AFP.

Data om Jakob Ingebrigtsens 1.500 meter i München i 2022 har latt seg hente ut som følge av at rogalendingen var utstyrt med en GPS-sensor under friidrettsdrakta i München.

Sensoren har blant annet gitt forskerne tilgang til hvilken fart Ingebrigtsen til enhver tid holdt på vei mot gullet. Posisjonen hans på banen ble målt ti ganger per sekund.

«Det er første gang at en slik modell også har vurdert variasjonen i motorisk kontroll, det vil si hjernens rolle i prosessen med å produsere bevegelse», skriver forskerne.

Trenerhjelp?

De har også hatt tilgang til de fysiologiske parameterne til løperne – spesielt oksygenforbruk og energiforbruk under løpet.

«Takket være kvantifiseringen av kostnader og fordeler, gir modellen umiddelbar tilgang til den beste strategien for at løperen skal prestere på en optimalisert måte», skriver CNRS.

Studien skal spesielt ha dokumentert Jakob Ingebrigtsen evne til raskt å nå sitt maksimale oksygenforbruk og opprettholde det gjennom hele løpet.

Denne særegenheten gjør nordmannen i stand til å «løpe i et høyere tempo enn konkurrentene gjennom hele løpet, selv om tallene viser at han ikke alltid åpner løpet raskt», forklarer medforfatter Aftalion til AFP.

Den matematiske modellen forskerne nå har utarbeidet kan i framtiden benyttes til å lage et dataprogram som kan bistå trenere med å tilpasse en utøvers «løpsstrategi til den fysiologiske profilen til løperen», konkluderer forskerne med.