Om du trener jevnlig, har du sikkert merket at du gjør en bedre innsats om du har musikk i bakgrunnen. Forskerne kjenner det som den ergogeniske effekten: Den riktige musikken gjør at du føler deg mindre sliten, og skaper en positiv stressreaksjon i kroppen.

– Det er velkjent at musikk kan forbedre ytelsen når du trener. Men idrettsutøvere kan ikke ha hodetelefoner på under konkurranser. Vi ønsket å forstå hva som skjer hvis du lytter til musikk før en konkurranse, ikke under, sier førsteamanuensis Aron Laxdal på Universitetet i Agder (UiA).

For å komme til bunns i dette trengte han og kollegaene hans blant annet førti unge soldater, og to versjoner av en egenkomponert technolåt.

Trengte ukjent musikk

– Vi rekrutterte deltakere fra millitæret til å være med på eksperimentet. Det var et bevisst valg, for de er omtrent like gamle, har noenlunde samme musikksmak, og er relativt godt trente, sier Laxdal.

Det var nemlig viktig for forskerne å fjerne ting som kunne påvirke resultatene. Derfor var det også viktig hvilken musikk som ble brukt.

– Om noen har et ekstra godt forhold til Eye of the Tiger, vil de yte ekstra godt når de har hørt den. Andre har kanskje et negativt forhold til låten, og det kan også påvirke prestasjonen, sier Laxdal.

Forskerne måtte finne et stykke musikk som ingen av deltakerne hadde hørt før. Løsningen ble en bachelorstudent i elektronisk musikk fra UiAs Fakultet for kunstfag .

Spesialkomponert musikk

– Så vidt vi kjenner til er dette første gang noen bruker egendesignet musikk for å undersøke effekten den har før konkurranser, sier universitetslektor Andreas Waaler Røshol på UiA.

Han leder bachelorprogrammet for elektronisk musikk på universitetet, og ga elevene sine i oppgave å lage et musikkstykke som ville passe til trening, og som kunne justeres i tempo.

– Utfordringen var å lage et stykke musikk som passer til undersøkelsen, men som likevel har kvaliteter tilsvarende noe som kunne vært på en spilleliste for forsøkspersonene, sier han.

Den beste løsningen kom fra studenten Martin Brudevoll Vosseteig. Technolåten hans var laget slik at den kunne spilles av både raskere og langsommere uten at det gikk ut over kvaliteten på musikken. 

– Det styrker undersøkelsen vår at vi kunne designe musikken i så stor grad. Vi ville ha musikk som målgruppen ville forstå, uten vokal, og som ville gi folk lyst til å trene sier Røshol.

Tidligere forskning på UiA viser at kroppen reagerer fysisk på elektronisk dansemusikk (EDM) enten en vil eller ikke.

Les mer om det i denne artikkelen: – Elektronisk dansemusikk er ei høgst kroppsleg erfaring

Bedre forberedt med musikk

I en rekke eksperimenter fikk de førti unge soldatene – 23 menn og 17 kvinner – enten høre den raske versjonen, den langsommere versjonen, eller ingen musikk i det hele tatt. 

Deretter ble de spurt om hvordan de følte seg. Til sist gjennomførte de en tretti sekunders økt på romaskinen.

Forskerne målte effekten av musikken på to områder.

Det ene området var den mentale innstillingen. Dette handler om hvordan deltakerne følte seg. Det andre området handler om hvor klar deltakerne var til å yte, hvor «tente» de var.

– Deltakerne scoret høyere på begge områdene etter å ha hørt på musikken. Uansett om musikken var rask eller langsom, hadde den en god forberedende effekt på utøveren sammenlignet med når de ikke hørte på musikk, sier Laxdal.

De som hadde hørt på den raske musikken før øvelsen, var også de som brukte mest krefter under roingen.

– Dette viser at de som hører på musikk før konkurranser kan få flere psykologiske fordeler, sier Laxdal.

Referanse: 

Christopher Pusey: Put Some Music on: The Effects of pre-Task Music Tempo on Arousal, Affective State, Perceived Exertion, and Anaerobic Performance. Masteroppgave ved Universitetet i Agder, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER