Annonse

Skremmer høner for å teste hvem som er reddest

I en binge på Ås sitter en forsker og skremmer ei høne. Hun vil vite om de frittgående hønene er reddere enn hønene som har levd i bur.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er stille i rommet. I en binge sitter en høne og på en stol sitter stipendiat Margrethe Brantsæter. De titter på hverandre.

Vil høna nærme seg forskeren, eller trekke seg unna?

Brantsæter forsker på frykt og stress hos høner, og sammenligner høner som er oppvokst som frittgående med dem som har levd i bur de først 16 ukene av sitt liv.

Miljøpåvirkning

480 høner deltar i dette forskningsprosjekt ved NMBU. Halvparten av disse er frittgående, mens resten er burhøns.

Alle er merket med hvilket oppvekstmiljø de kommer fra. Margrethe Brantsæter skal se om det er noen forskjell i hvordan hønene reagerer på ukjente gjenstander. De blir testet når de er 19 og 23 uker gamle.

Hovedmålet med forskningsprosjektet er å finne fram til de beste metodene for oppaling av robuste verpehøner, som dermed sikrer en god produksjonsevne. Brantsæter ser spesielt på hvordan hønas utvikling blir påvirket av miljøet i den første levetiden.

Profesjonell fugleskremsel

Forskeren tar ut én og én høne av gangen, som plasseres i et for dem ukjent rom. Rommet er konstruert av forskerne, og består av tre svarte vegger og en nettingvegg. Rett bak nettingen ligger en ukjent gjenstand.

– I ett av forsøkene er den fremmede gjenstanden en paraply. I et annet forsøk er det meg, sier Brantsæter. 

– Derfor pleier jeg å si at jeg jobber som et profesjonelt fugleskremsel for tiden.

Hønas bevegelser blir registrert, og forskerne er ute etter å se om det er noen forskjell i aktivitet og frykt mellom de som er oppvokst i bur og de som kommer fra aviarier, det vil si frittgående miljøer.

Lever friere, men kortere liv

– Det er helt opplagt at dyrene får mer frihet når de går i aviarier, sier Brantsæter.

Men det krever også mer kompetanse av eiere, sier hun. I aviariet er det et langt tøffere miljø enn i burene. Dyrene går sammen med høner de ikke kjenner. Det kan føre til mer hakking. Det kan også føre til at hønene ikke finner frem til fôr og vann.

Ettersom smittepresset i aviarier også er høyere, er dødeligheten større i aviarier enn i bur.

På den annen side gir aviarier en gunstig effekt på utvikling og atferd.

– Sagt på en annen måte er aviarie-høner friere enn burhøns, men de lever gjennomsnittlig kortere, sier førsteamanuensis ved NMBU, Andrew M. Janczak.

En gang bur – alltid bur

Erfaringer viser også at unghøner som er alet opp i bur, bør fortsette å være i bur hos produsenten, og tilsvarende for en kylling som er født i et aviar.

– Forskning gjennom flere år viser at høner blir stresset av å bytte miljø. Derfor bør innredningen være den samme gjennom hele hønas liv.

Høner som er oppvokst i bur vil faktisk aldri fungere i et aviar. Det samme gjelder motsatt. Høner som har hatt mulighet til å bevege seg fritt, viser mer positiv atferd i bur i de første ukene, men har høyere dødelighet senere i livet, sier Brantsæter.

Utnytter bingen bedre

De 480 hønene i studiet til Margrethe Brantsæter er plassert i binger som er høyere enn standard høyde, 2 meter i stedet for 120 cm høyt. Den høyeste vaglen i buret et plassert 140 cm over bakken.

Høner fra de to oppvekstmiljøene er satt sammen i binger, og hensikten er å se på hvordan dyrene utnytter plassen i bingene.

– Aviarie-hønene er vant til å bevege seg mer enn burhøns, og foreløpige resultater tyder på at de utnytter høyden i bingen i større grad enn burhøns, sier Brantsæter.

Undersøker hjernen

Til slutt vil Brantsæter undersøke dyrenes fysiologi etter avliving.

Målinger av oppdrettsmiljøets innvirkning på hjernen, og undersøkelse av stresshormoner skal også vise hvordan miljøet tidlig i livet påvirker fuglenes biologi.

Powered by Labrador CMS